Pesten

Pesten av Albert Camus kan hentes frem igjen fra bokhyllene når koronaviruset så kraftig herjer med folk følelser i en hel verden. Sterke psykologiske mekanismer settes i gang.

Professor Ørjan Olsvik beskriver i Aftenposten hvor paralyserende frykten er. Han har sett dette på nært hold i forbindelse med ebola-utbrudd og sier at «folk blir irrasjonelle, egoistiske og tar ikke hensyn til sine omgivelser»

«Børs og katedral» er vignetten for denne spalten. Akkurat nå er det børsen som reagerer mest angstfylt.

Verdens børskurver har i de siste dagene lignet mer og med på unnarennet i Holmenkoll-bakken. Korona har sørget for at det tradisjonsrike hopprennet ble tilskuerfritt denne helgen.

Katedralen har også sin måte å reagere på. Her i Norge har den venezuelanske predikanten Dionny Baez satt sinnene i kok for sin opptreden på tv-kanalen Visjon Norge.

Han ba seerne om en pengegave på 2020 kroner. Han hevdet at gaven skulle gi Guds beskyttelse mot corona-viruset. Baez og ansvarlig redaktør i Visjon Norge, Jan Hanvold, har heldigvis fått massivt med pepper for den usmakelige koplingen.

I en moderne verden reagerer folk flest på denne type teologi der Vårherre beskytter og belønner bare vi sørger for å være på hans parti.

Vi skal ikke langt tilbake i tid da dette var gjengs teologisk tenkning. Slapp noen unna fra pestens herjinger, var det Gud som ble gitt æren. Var ulykker også noe Gud sto bak?

Første pinsedag 1822 ble dette et påtrengende spørsmål i Grue og etter hvert i hele Norge. Grue kirke tok fyr midt under høymessen. Det antas at 115 mennesker mistet livet i den forferdelige brannen.

Folket i bygda grublet over hva galt de hadde gjort siden en så fæl ulykke rammet de som søkte kirken i høytiden.

Det var ikke bare i Norge slike teologiske tanker var høyst virkningsfulle. Denne sommeren skjer det en stor begivenhet i den lille tyske byen Oberammergau i Sør-Tyskland.

Folk kommer fra alle verdens kanter for å overvære pasjonsspillet som byens innbyggere setter opp hvert tiende år. Grunnen til at de gjør dette, skriver seg tilbake til 1700-tallet. Da herjet en dødelig pest i området. Mange steder ble hjemsøkt, men Oberammergau slapp mirakuløst unna.

Som takk for at Gud reddet byen fra pesten, bestemte befolkningen at de hvert tiende år skulle fremføre et pasjonsspill. Dette løftet har den lille byen holdt, og det er blitt en stor attraksjon som involverer de fleste innbyggerne.

Brorparten av de som står på scenen, har sitt bosted i byen. En av forberedelsene er at mennene lar skjegget gro. Fra mai til oktober er det forestillinger nesten hver eneste dag i den gedigne hallen som er bygget for formålet. Svært mange nordmenn er blant de besøkende.

Folk kommer til Oberammergau for å oppleve et storslagent spill. Få problematiserer teologien som ga opphavet til pasjonsspillet.

Oberammergau-spillet har også en annen problematisk side. I mellomkrigstiden var Adolf Hitler henrykt over spillets innhold og dets bakgrunn. Vi vet hvilket slagord som var på tyske soldaters belter, og kan skjønne at Hitler lot seg begeistre av denne varianten av «Gott mit uns».

Når vi ser de voldsomme indirekte virkningene av Koronaepidemien, er det en påminnelse om verdenssamfunnets sårbarhet. Ved slike hendelser er alltid noen som vil forsøke å gi en åndelig forklaring på det som skjer. Ofte blir det uhyre spekulativt.

Det som skjedde i tv-ruta på Visjon Norge, er en av mange varianter. Vi kan godt slippe å få servert flere slike.