Kommentar

Panikken tar Frp

Frp sliter med å finne rollen i opposisjon.

Mye av dette skyldes at ordinær politikk har kommet i skyggen av korona-pandemien. Men Frp vet heller ikke helt hvor partiet vil. Frp-leder Siv Jensen klarer ikke å holde styr på alle de løse kanonene i partiet.

Her er det mange som har fått en ny vår etter over seks år i regjeringsposisjon.

Samtidig synes statsminister Erna Solberg å ha mistet kontrollen over Frp. Partiet har nemlig påført regjeringen en rekke nederlag den siste måneden. Her har regjeringssjefen til en viss grad seg selv å takke, for Siv Jensen & co føler at statsministeren ofte ikke har involvert Frp i saker som er på gang.

Dermed har et irritert Frp kjørt solo og i mange saker dannet flertall sammen med Ap, Sp og SV.

Statsminister Erna Solberg har virkelig fått merke at hun det siste halvåret har ledet en mindretallsregjering. Frp har riktignok pekt på Solberg som statsminister, men samtidig gjort det klart at partiet ikke lenger føler seg forpliktet av den politiske plattformen som var grunnlaget for firepartiregjeringen.

På den annen side styrer Erna Solberg videre på denne avtalen, og hun har lovet å komme til Frp først når det skal forhandles i Stortinget.

Ap, Sp, SV og Frp har flertall på Stortinget. Den såkalte firerbanden har påført regjeringen en rekke nederlag. Langtidsplanen for Forsvaret, domstolsreformen og rovdyrpolitikken er tre eksempler. I tillegg har opposisjonen sørget for å plusse på med flere krisemilliarder. Og flere slag står i vente fram til politikerne tar sommerferie.

Frp har klare krav i forbindelse med revidert budsjett. I tillegg kommer dragkampen om iskanten i Barentshavet og krisepakken til oljebransjen.

Det er ikke godt å si hvor Frp vil med alt dette.

Da Frp gikk ut av regjeringen var strategien å blankpusse egen politikk, men samtidig stå vakt om det Frp fikk til i over seks år som ansvarlig regjeringsparti. Problemet er KrF og ikke minst Venstre. Frp drømmer tilbake til mindretallsregjeringen med Høyre, men dit er det slett ikke enkelt å komme.

Frp består grovt sett av tre fløyer: De som er styrt av meningsmålingene, de som prioriterer regjeringsmakt og de som er opptatt av begge deler. Like etter at Frp forlot regjeringen fikk partiet 15 prosent på målingene. Nå er snittet på under ti prosent. Tidligere Frp-velgere har i stor grad satt seg på gjerdet, mange har gått til Høyre og en god del til Senterpartiet.

I en slik situasjon er det ikke overraskende at Frp trekker fram innvandringskortet.

Det er også grunn til å merke seg at Frp forsøker å gjøre sine hoser grønne i oljebransjen og industrien for øvrig i en tid hvor Ap ikke helt har bestemt seg for hvor langt partiet skal gå. Frp-strategene vet at partiet har stemmer å hente ved ikke å være så grønt som andre.

Rabulistene i Frp ser for seg at partiet kan tjene på å felle regjeringen på statsbudsjettet til høsten. Det vises til at det var en suksess å felle regjeringen Willoch i 1986, siden det ga opptur for Frp ved valget i 1989. Dette er en sammenligning som halter.

Siden den gang har Frp nemlig blitt et parti som søker regjeringsmakt, og har lykkes med det. Dersom Frp feller en populær Erna Solberg i høst risikerer partiet trolig å stå maktesløs i flere stortingsperioder. Veien til makt går gjennom Høyre. På den annen side sliter Frp på målingene. Da blir det fort panikk i rekkene. Og da tenker man ikke alltid like klart.

Mer fra Dagsavisen