Om Ford, ludditter og roboter

Hva skjer dersom robotene ikke tar jobbene våre?

Det fortelles at den legendariske fagforeningslederen Walter Reuther var på en rundtur i en av Fords bilfabrikker på 1950-tallet. Som kjent revolusjonerte Ford industriell produksjon gjennom å bruke samlebånd som produksjonsmetode for å lage rimelige biler allerede på 1920-tallet. Dette falt aldri i god jord hos fagforeninga. 

Tretti år senere var produksjonen enda mer automatisert, og en i ledelsen av fabrikken skal spøkefullt ha pekt på robotene i produksjonen og spurt fagforeningsmannen om hvordan han skal få roboter til å betale fagforeningskontigent.

Les også: Bør Susanna frykte sin nye robot-kollega?

Fagforeningsmannen repliserte tørt med å spørre hvordan Ford skulle få roboter til å kjøpe biler.

Litt tidligere hadde Spinning Jenny rasert den tradisjonelle vevevirksomheten, selv om utviklingen var et gedigent fremskritt for industrien. I den tidlige fasen knuste de såkalte luddittene de nye dampdrevne vevemaskinene, og har for ettertiden blitt eksempelet på motstand mot utvikling.

Men luddittene var vevere og arbeidere som i utgangspunktet ikke var mot utvikling, men bekymret for jobbene sine.

Dilemmaene teknologien gir oss, er flere. Selvsagt kan du automatisere og robotisere så mye du vil, men uten arbeidstakere som får anstendig lønn, finnes det ikke nok kunder som kan kjøpe produktene og tjenestene dine.

Likevel er det frigjøring av arbeidskraft til nye oppgaver som har gitt oss den økonomiske veksten og velferdsutviklingen vi har sett siden 1900-tallet.

Det er fortsatt mange oppgaver som kan og bør automatiseres. I dag henter en amfibierobot ut prøver av miljøgifter fra gruvedeponier som ellers er utilgjengelige for mennesker.

Roboten Baxter samhandler med mennesker i samlebåndsproduksjon, der den gjør arbeidshverdagen bedre for andre arbeidere ved å løse det rutinearbeidet som er mest belastende.

Den kan løfte tyngre, lengre og høyere enn et menneske. Ved atomanlegget i Fukushima ble roboter brukt til datainnhenting av radioaktivt materiale etter jordskjelvet i 2011. Slik unngikk man at mennesker ble utsatt for farlig radioaktiv stråling.

Les også: Vi har ingen tro på at robotene tar jobbene våre

Det betyr at roboter, eller teknologi, løser arbeidsoppgaver som er belastende eller rent ut farlige. Jobber vi ikke vil ha eller jobber vi ikke bør ha.

Selv om automatisering truer arbeidsplasser, så skaper det også muligheter. På grunn av automatisering har vi kunnet gå fra 12 timers arbeidsdager, til i praksis syv. Høy produktivitet har gitt oss et overskudd som vi har tatt ut i både velferd og fritid.

I snarlig fremtid står vi ovenfor en eldrebølge, med stadig flere pensjonister og reduksjon i tilgjengelig arbeidskraft. I en sektor hvor vi har en bemanningsutfordring gir teknologien oss en bemanningsløsning.

Likevel snakker noen politikere om bemanningsnormer innen helse og omsorg, som binder opp menneskelige ressurser til å utføre oppgaver vi kanskje kunne overlatt nettopp til teknologien.

For eksempel kan en 3D-printer dosere riktig medisin på benken hjemme hos bestemor, i stedet for at en pleier kommer innom for å gi henne den.

Les også: Robot sitter på skolen for Eirik

Da jeg var i Tokyo, oppdaget jeg også at det å gå på do kan være en liten vitenskap. Toalettene er så automatiserte at om du trykker på feil knapp, så får du vask, klipp og føn før du vet ordet av det.

Disse toalettene kan heves, senkes og gi deg et dytt opp om du trenger det. Roboter er ikke nødvendigvis autonome menneskelignende maskiner som etterligner oss med menneskelignende egenskaper, men en mekanisk og programmert enhet som utfører oppgaver for oss. Et hjelpende toalett kan være en slik robot.

I dag må en av seks elever på videregående velge helse- og omsorgsarbeid for å dekke behovet for bemanning. I 2025 er ratioen en av fire, i 2035 er ratioen en av tre.

Vi trenger med andre ord mer teknologi for å kunne løse oppgaver i fremtida. Vi er rett og slett avhengige av at robotene tar jobbene våre. Vi diskuterer og vedtar altså bemanningsnormer, som i noen sammenhenger er nødvendig, men i andre tar ned produktiviteten.

Roboter kan også hjelpe flere inn i arbeid. Som for eksempel gi folk med funksjonsnedsettelser korrigerende implantasjoner, eller robotarmer som gir mer funksjonalitet enn bare én hånd. Vi kan jo bli de reneste Inspector Gadgets.

Vi har stått overfor store teknologiomveltninger tidligere, der spådommer om arbeidsledighet og sosial uro har blitt gjort til skamme.

Teknologien har vist seg å skape flere arbeidsplasser enn den har avskaffet. Vi skal selvsagt fortsatt ta utfordringene knyttet til kompetanseheving og inkluderende økonomisk vekst på alvor. For den samme teknologien som kan inkludere flere, kan også skyve andre ut. Teknologien må løfte oss opp og frem, slik at mennesker ikke knuser maskinene som kan gi oss en hjelpende hånd, i redsel for at maskinene skal knuse dem.