Gi en byråkrat en klem i 2021!

De skjelles ut som caffè latte-drikkende elitister med elsykler. De ansiktsløse byråkratene «som bare flytter papirer» fortjener en klem så snart det er medisinsk forsvarlig.

I krisetider ønsker vi ikke fusentaster, karismatiske ledere og folkeforførere.

Gi oss heller Espen Rostrup Nakstad og krav om avstand og håndvask, framført på blid, men bestemt-måten. Hvilken dag som helst kan vi høre Camilla Stoltenberg understreke blid, men konsistent at vi ikke vet og at det faglige grunnlaget ikke strekker til.

Les også: Slik gikk det med tilliten vår til regjeringen i koronaåret 2020

Det sier heldigvis mye om Norge som land at vi etter noen år med kommentarfelt-inspirert offentlighet med Sylvi Listhaug og Jon Helgheim i hovedrollene, vender oss om til det nøkterne og saklige med rom for tvil.

– Demokrati er kjedelig. Demokrati skal være kjedelig!

Det var siste halvdel av 80-tallet. I forelesningsrekken om demokrati smakte professor Bernt Hagtvet på ordene, holdt fram Hannah Arendt og Max Weber og spyttet ut sin forakt for de autoritære og totalitære lederne som hadde forført generasjonene før oss.

Arendt for sitt oppgjør med det totalitære, Weber fordi et byråkrati er forutsetningen for demokratiet.

Støre: Regjeringen er bakpå i koronahåndteringen

For sistnevnte skulle også vitenskap være saklig og fri for egne verdidommer – med andre ord som å høre Camilla Stoltenberg legge fram de faglige argumentene som byråkratene og deretter politikerne må omsette til tiltak. Og når Jan Tore Sanner eller Bent Høie har fått utarbeidet en ny kompensasjonsordning eller tiltak i løpet av en helg; vit at det er noen ansiktsløse byråkrater som har overnattet på kontorene sine.

Ved et årsskifte der det gledeligste er at Donald Trump snart skal gå av som president i USA, har hyllesten av det normale, det saklige og det innimellom kjedelige vært røde tråder gjennom flere oppsummeringer.

Trump har stått for alt som kan rive ned de demokratiske institusjonene nasjonalt og internasjonalt.

Les også: Derfor har koronavaksineringen i Norge gått langsomt til nå

Med klokkertro på at den sterkeste vinner alt i en deal mellom to parter, har Trump trukket USA ut av Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen, han har sådd splid mellom eget land og EU, undergravd eget valgsystem, motarbeidet en fredelig maktovertakelse 20. januar og stort sett trukket føderale myndigheter ut av koronahåndteringen.

Like før valget toppet Trump seg selv med et dekret om at statsansatte skal fratas oppsigelsesvern, slik at de blir like lette å fjerne som politisk utnevnte medarbeidere. Føderale forskere, anklagere, helseeksperter og rådgivere som er ansatt som uavhengige, kan bli erstattet med Trump-lojalister som Joe Biden arver.

For sikkerhets skyld er fristen for gjennomføring satt til 19. januar, dagen før presidentskiftet.

Koronaåret 2020 har gitt flere eksempler på at det norske byråkratiet virker. I de kaotiske dagene etter 12. mars fikk regjeringen hastverk. Regjeringen kom med sitt forslag om koronalov – en fullmaktslov som kunne endre 62 lover uten å gå om Stortinget. Ulikt alle andre lover ble koronaloven ikke sendt ut på høring på grunn av tidspress og krav til handling mot en pandemi som hadde stengt ned landet.

Noen av landets fremste jurister, med professor Hans Petter Graver i tet, advarte sterkt.

Debatt: «Kommer vi oss ut av hjemmekontorene? Kan vi reise på sommerferie?»

Nettopp den faglige motstanden som igjen vekket opposisjonspolitikerne på Stortinget, har fått flere til å hylle det som må være noe av det norskeste og skikkeligste siden oljefondet ble etablert; nemlig utredningsinstruksen.

De siste fire årene har jeg delt kontorbygning med DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) her i Stavanger. Revisor-look-alike-folkene jeg treffer i korridorene sørger for at Erna, regjeringen og departementsansatte får lønn hver måned, men viktigst av alt er at de sørger for at utredningsplikten blir overholdt.

I en instruksform er det fanget inn de samme sjekkpunktene Graver og de andre juristene etterlyste i debatten om koronaloven. Involvering av berørte parter for å få med seg alle motargumenter, positive og negative virkninger, hva er problemet og hva skal oppnås, relevans og hvilke prinsipielle spørsmål reises?

Les også: Vaksinemotstand er nesten like farlig som pandemien

Instruksen skal hindre sløsing med skattebetalernes penger, sikre at staten og i neste instans politikerne tenker seg om før de lager politikk og ikke minst vurdere alternative tiltak. Aftenposten har avdekket at forvaltningen i 7 av 10 tilfeller – og det før koronapandemien – droppet å utrede alternative tiltak.

Det er denne instruksen Bent Høie kan jages med når han oppfattes som altfor kjapp med nye tiltak.

Helsearbeidere, bussjåfører, butikkarbeidere, renholdere og lærere fortjener alle en klem den dagen klemmer kan gis, men ikke la oss glemme å klemme byråkratene. Bak Espen Rostrup Nakstad er det noen tusen «papirflyttere». Det er disse som sørger for at det er en plan bak smitteverntiltakene, testene og vaksineringen.

Gi dem en klem så snart Camilla Stoltenberg sier det er greit.