«Falling Down» versjon 2.0

GOD FREDAG: Det er deilig med late ferieuker der oppmerksomheten stadig sjeldnere dras mot mobiltelefonen eller tankene vandrer til den legendariske filmen «Falling Down».

Helt i begynnelsen av skoleferien kom nyheten om at Hollywood-regissøren Joel Schumacher er død. Hans kanskje største verk var filmen «Falling Down» fra 1993.

I en legendarisk scene skildres en mann, spilt av Michael Douglas, som rett og slett får nok av alt.

Midt på motorveien, i en helt vanvittig kø, forlater han bilen sin i sinne og begir seg til fots gjennom Los Angeles for å nå fram til sin datters bursdag.

Akkurat det øyeblikket kommer stadig igjen som referanse når venner skal beskrive episoder der hverdagsmaset og stresset oppleves i overkant mye. Som den dagen i vår da jeg i disse hjemmekontortider løp ut fra et sjeldent besøk i redaksjonslokalene.

Jeg hadde holdt på med litt for mye, litt for lenge, og følte meg ennå ikke ferdig.

Klokka viste at jeg ikke hadde nubbesjanse til å gå hjem, slik jeg gjør som hovedregel i disse koronatider.

Jeg var allerede sent ute for å rekke den fotballtreningen som jeg skulle lede med en gjeng ivrige 13-åringer. På ti minutters T-bane-tur skulle jeg planlegge både middagsinnkjøp og fotballtrening i tre treningsgrupper, såkalte kohorter, tre kvarter senere.

Maks en halv time på meg til å rekke matlaging, spising, samt å desinfisere 15 fotballer, som jo er blitt en del av den vanlige treningsrutinen etter korona.

Da ringte telefonen først med en kilde som vil ha øyeblikkelig tilsvar til en sak i Dagsavisen.

Det krevde igjen at jeg måtte snakke med minst to personer i redaksjonen. Før jeg rakk det, ringte Medier24 og ville ha kommentar til en sak, og samtidig plinget det inn tekstmelding fra kona om noe ekstra hun ville jeg skulle kjøpe på veien hjem.

Omtrent da T-banen passerte Tøyen, tenkte jeg på Michael Douglas i «Falling Down».

Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer, en av Norges absolutt fremste filmeksperter, beskrev filmen slik: «I ’Falling Down’ skildrer Schumacher på effektivt vis det mentale sammenbruddet hos en mann presset til det ytterste av sin egen eksistensforståelse».

Jeg tar meg i å undre hvordan filmen hadde sett ut om den var spilt inn i 2020 i stedet for i 1993, i en tid før internett var blitt allemannseie.

Mobiltelefoner pep ikke konstant fra apper med nyhetsvarsler, treningstips, meldinger, mailer og kranglete kommentarfelt i sosiale medier.

Derfor sier noe meg at vi i «Falling Down» versjon 2.0 har mer behov for å rømme fra mobiltelefonen enn bilen. Det er i alle fall årets ferieforsett for min del.

God fredag!