En politisk tragedie

Frp bør ikke lykkes i å begrense Wara-saken til en personlig tragedie.

«En personlig tragedie». Regjeringen prøvde å brannslukke den politiske skandalen da det i fjor ble klart at PST mente truslene mot daværende justisminister Tor Mikkel Wara ikke kom fra utsiden, men fra Waras samboer Laila Anita Bertheussen.

«Det er en tragedie for ham og for hans familie», sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse like etter at siktelsen ble kjent i mars 2019.

Om saken: Laila Anita Bertheussen tiltalt for angrep og trusler mot statsorganer

Det har hun rett i. Men denne saken er også mye mer.

Truslene mot Wara, og mer presist: bruken av dem, var en politisk handling. Flere sentrale skikkelser i og rundt Frp forsøkte å spille på dem så lenge det så ut som om truslene kom fra venstresiden, eller fra utlendinger.

Tiltalen mot Bertheussen ble offentliggjort torsdag.

Waras samboer er tiltalt for å ved «trusler eller på annen rettsstridig måte» ha voldt fare for at «et medlem av regjeringen eller Stortinget hindres eller påvirkes i sin virksomhet». Med andre ord: For angrep mot demokratiet.

Dette tiltalepunktet gjelder trusler mot tiltaltes samboer Tor Mikkel Wara, og mot Frp-ekteparet Ingvil Smines Tybring-Gjedde, daværende statsråd, og Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant.

Like alvorlig er tiltalepunktet om at hun skal «ha foretatt noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den var det».

Bertheussen skal ha forsøkt å få det til å framstå som at handlingene var begått av utenforstående «som mente at noen som bodde i boligen var rasister og/eller nazister».

Det er det vi kaller en «falsk flagg-operasjon», en fordekt operasjon skapt for å bedra eller skape inntrykk av at en bestemt person eller gruppe er ansvarlig. Det gjør affæren til en offentlig skandale, ikke bare en privat tragedie.

Alt begynte med teaterstykket «Ways of seeing».

I stykket vises bilder av husene til Wara, the Tybring-Gjeddes og flere andre mer eller mindre profilerte samfunnsaktører, primært fra høyresiden. Teksten karakteriserte flere av de omtalte personene som rasister.

Det fikk sentrale Frp-ere til å rase – på høyst sviktende grunnlag.

Les også: «Ways of seeing»-ressisør: Mange ubesvarte spørsmål

En ting er at Bertheussen selv pekte på folkene bak teaterstykket. Et eksempel: « … alt vi har vært utsatt for pga. denne oppsetningen som først gikk på Black Box Teater i november i fjor», skrev hun på Facebook omtrent en uke før hun selv ble siktet.

Vi skal på ingen måte nekte for at mye tyder på en personlig tragedie. Men alt rundt, alle de som ikke nølte med å hive seg på, har drevet med politikk. Og bildet som tegner seg er ikke vakkert.

Tor Mikkel Wara skrev i en kronikk i Aftenposten 18. desember 2018 at Black Box Teater ville vært økonomisk konkurs uten offentlig støtte, halvveis truende i en kontekst der Oslo Frp hadde foreslått å frata teateret støtte.

«Moralsk konkurs er teateret allerede», skrev Wara. Samme dag anmeldte samboer Bertheussen teaterstykket.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde sa til nettsiden rights.no at grensen må være nådd «når hjemmet mitt eksponeres i en teateroppsetning hvor vi henges ut som rasister og for å skape et rasistisk samfunn».

Hun kunne fortelle at hun hadde tatt saken videre i det politiske apparatet.

Ektemann Christian slo fast overfor NRK at «Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat, intoleranse og konspirasjonsteorier». I en e-post til Dagsavisen skrev han at «Det kan ikke være noen tvil om at angrepene mot Tor Mikkel Wara har sammenheng med dette teaterstykket».

Også i omlandet rundt Frp har flere gasset seg i politisk motiverte spekulasjoner.

Les også: Seks år i regjering: Her er Frps seks største skandaler og seire

Et av flere eksempler fra Rita Karlsen på rights.no: 17. januar i fjor deltok Bertheussen på et seminar om stykket på Oslo Fotokunstskole. Samme dag ble det lagt et trusselbrev i postkassen til familien, og huset ble forsøkt påtent. Karlsen slår fast at truslene skal være knyttet til Bertheussens anmeldelse av «Ways of seeing», og stiller følgende spørsmål: «Kan Bertheussen deltakelse på dette seminaret settes i noen sammenheng med angrepet som ble utført rett etter seminarets slutt?»

Ifølge tiltalen mot Bertheussen er svaret «ja», men kanskje ikke helt på den måten Karlsen hadde sett for seg.

Heller ikke statsministeren klarte å holde seg unna. Hun sa at «de som har laget stykket, må tenke over at de også bidrar til … at det er tøffere å være politiker». Hun har siden nektet å beklage utspillet.

Samtidig som dette pågikk, spekulerte «alternative» og sosiale medier i at dette var venstreradikal eller utenlandsk terror. Kunstnerne bak stykket mottok ubehagelige meldinger og trusler. De nattlige oppringningene fra ukjente numre skal ifølge skuespillerne ha begynt samme kveld som Bertheussen troppet opp på teatret for å filme forestillingen. Dette skjedde allerede i slutten av november 2018.

Bertheussen nekter straffskyld, og er ikke dømt. Om det viser seg at det er hold i tiltalen, er det uansett langt flere enn Bertheussen som bør ta seg en god kikk i speilet.