Det er behov for mer krisehjelp

Den generelle kontantstøtten til kriserammede bedrifter opphører imidlertid 1. september. Problemet er at det ikke kommer noe nytt og bedre til erstatning for denne ordningen fra samme dato.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har varslet en ny krisepakke «tidlig i høst».

Næringsorganisasjonene NHO og Virke mener at eksisterende tiltak må videreføres fram til nye tiltak er på plass. Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik hevder at regjeringen opptrer smålig og arrogant.

Les også: Forhøyet dagpengesats forlenges ut året

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at regjeringen er merkelig passiv.

Næringsminister Iselin Nybø (V) karakteriserer situasjonen som «den nye normalen».

Finansminister Sanner viser til at ordningen med økonomisk kompensasjon nå blir avviklet i tråd med Stortingets vedtak. Denne ordningen har bidratt til å hjelpe over 30.000 bedrifter gjennom krisen. Så langt er det utbetalt fem milliarder kroner i kontantstøtte til bedrifter som har opplevd stort omsetningsfall.

Det hører med til historien at Finansdepartementet anslo at kostnaden for staten skulle bli ti ganger stå stor. Denne ordningen var tilpasset en situasjon der landet var stengt ned.

Men nå er behovet annerledes.

Sanner sier at regjeringen løpende vurderer målrettede tiltak for de bransjene som er hardest rammet. Men det er ikke nok å vurdere. Det må handles. Alternativet er at kua dør mens gresset gror.

Les også: «Hvordan skal vi forholde oss til krefter uten ansikt og plan som dreper tilfeldig?» (Dagsavisen +)

Reiselivet er blant bransjene som er spesielt hardt rammet. Redusert moms på reiseliv, transport og kultur bør forlenges ut 2021. Videre er det lite smart å gjeninnføre flypassasjeravgiften fra 1. november.

Bare for å nevne noe.

Samtidig er det viktig å erkjenne at korona-krisen gradvis går i over i en ny fase. I starten var det viktig å kompensere for inntektsbortfall som følge av nedstengningen i samfunnet. Nå må næringslivet stimuleres til å få hjulene i gang.

Lønnstilskudd var et viktig tiltak for å få permitterte raskere tilbake i jobb. Men det er fortsatt mange bedrifter sliter, ikke minst fordi pandemien har rammet aktiviteten på hele kloden. Derfor var det nødvendig å utvide maksimal permitteringsperiode til 52 uker.

Regjeringen ga til slutt etter for presset fra bra både arbeidslivets parter og opposisjonen.

Norge er ennå ikke tilbake til mer normale tilstander. Korona-krisen vil prege store deler av norsk næringsliv i lang tid framover. Det må bygges en bro mellom gamle og nye ordninger. Her må det være en glidende overgang.

Les også: Lise trodde det verste var over da hun fikk komme tilbake i Color Line-jobben. Så kom beskjeden

De mer målrettede og bransjespesifikke ordningene burde allerede ha vært på plass.

Det vil bli skjebnesvangert dersom regjeringens nølende holdning fører til at bedrifter nå faller mellom to stoler. «Tidlig i høst» synes å bli for sent.