Å sparke de som ligger nede

Velferdsstaten skal løfte oss opp. Ikke tråkke oss ned.

Den som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger, har mest sannsynlig gått en god del oppoverbakker allerede. Dette er stønad du får av staten fordi du er så syk at du ikke kan jobbe, eller fordi du har andre byrder som gjør det umulig for deg å stå i fullt arbeid.

Pleiepenger kan du for eksempel få hvis du må være borte fra jobb fordi du har et barn som trenger omsorg og pleie hele tida.

Les også: Solberg om NAV-skandalen: - Grenseløst urettferdig og vondt

Pengene sitter ikke løst. Tvert imot forteller mange om et hjelpeapparat som er så komplisert at det krever store ressurser å få det man har krav på. Alle med et snev av evne til innlevelse skjønner hvor lett det er å føle seg liten, maktesløs og redd for den som er helt avhengig av et utilgjengelig og noen ganger ugjennomtrengelig system.

Både denne saken og andre problemsaker i Nav handler ikke først og fremst om enkeltmenneskene som jobber der, men om hvordan ledelse og politikere har bestemt at regler skal være, hvordan de skal tolkes og at praksis skal være mest mulig systemstyrt og minst mulig preget av skjønn.

En eldre mann i Vestfold sier til VG at han håper han er rammet av Nav-skandalen som nå rulles opp. Han måtte sone i fengsel og betale tilbake nesten 270.000 kroner, inkludert ti prosent renter, med fjorten dagers varsel.

«Jeg satt inne i to måneder. Det var traumatisk for en mann på over 60 år», forteller han. Han orket ikke fortelle barnebarna hva som hadde skjedd med bestefar. 

Straffen fikk han etter en tilståelsesdom. Han sier at han ble anbefalt av politiet å tilstå, fordi han ikke ville komme noen vei uansett. Det sier alt om et system som oppleves som så allmektig at det ikke nytter å protestere, selv når du egentlig har rett.

NAV-skandalen er grov av så mange grunner at det kan ta pusten fra en. En ting er at den rammer mennesker som allerede er i en sårbar situasjon, både økonomisk og på andre måter. Det er ikke rikfolk som unndrar seg formuesskatt vi snakker om her.

Les også: Nav-ansatte frykter heksejakt etter trygdeskandalen

I tillegg ringer alle alarmer når vi ser hvordan rettsapparatet vårt har møtt disse sakene. De grunnleggende prinsippene rettsstaten skal bygge på, blant annet at det skal være samme lov for Loke som for Tor, ser ut til å ha vært helt eller delvis satt ut av spill til tider.

Det er grunn til å tro at mange ikke har orket å klage eller ta saken sin for retten i det hele tatt, men bare betalt tilbake penger de egentlig hadde krav på.

I tillegg melder et veldig ubehagelig spørsmål seg: Har norske domstoler bare lagt Navs forståelse av lovverket til grunn, uten å undersøke selv? Har et offentlig organs troverdighet, faglighet og status overkjørt argumentene til enkeltmennesker som kanskje ikke engang har hatt råd til advokat?

Apropos det: Hvis norske myndigheter er oppriktige i sine forsikringer om at dette er en skandale, og virkelig mener noe med beklagelsene sine, bør de straks og uten opphold legge kraftig om og sørge for at ordningen med fri rettshjelp blir godt nok finansiert og bedre tilgjengelig for dem som trenger det.

Minst 48 mennesker er uskyldig dømt til fengsel. Mange har blitt økonomisk ruinert på grunn av feilaktige krav om tilbakebetaling.

Flere eksperter tror at dette bare er toppen av et isfjell. Skandalen kan strekke seg lenger bakover i tid enn til 2012. Kanskje så langt som til 90-tallet. Den kan gjelde langt flere enn de 2400 sakene Nav sier de har funnet til nå.

Les også: Rødt krever innsyn i korrespondansen rundt Nav-skandalen

«Vi snakker ikke om enkelttilfeller her. Vi snakker om store grupper av mennesker som hele tida blir rammet, igjen og igjen og igjen», sier Elisabeth Thoresen til TV 2. Hun har i lang tid jobbet for Nav-brukernes rettigheter.

Kanskje mest uforståelig av alt er det at myndighetene har visst om feilen så lenge, uten at ofrene har fått vite noe. Helt siden juni 2017 har Trygderetten avsagt dommer som slår fast at Nav tar feil i sin forståelse av regelverket. Statsråd Anniken Hauglies departement har visst om dette i nesten ett år, siden desember i fjor.

Likevel fikk ikke offentligheten vite om skandalen før nå. Uskyldige som er blitt utsatt for justismord har måttet leve med det i hele denne perioden – over to år.

Først mandag fikk de vite, via media. Usikkerheten lever videre. De vet ikke om de er en del av skandalen eller ikke, hvor mye de får betalt tilbake, når det kan skje, om de får erstatning, når den i så fall kommer og eventuelt hvor mye penger det er snakk om.

Også på Stortinget er folk i sjokk. Det går mot kontrollsak og kanskje mistillit mot statsråd Hauglie. Det er også høyst uklart om Nav-direktør Sigrun Vågeng kan bli sittende.

Det er en selvsagt ting at skandaler av dette formatet må ryddes opp i – grundig og så raskt som mulig, og at det må få konsekvenser for dem som har ansvaret.

Men det er ikke nok. Absolutt alt som er mulig, må bli gjort for å unngå at noe sånt som dette skjer igjen. Domstoler må se en klient uten advokat som likeverdig med den enorme og ressurssterke velferdsetaten. Mennesker i sårbare situasjoner må få langt bedre tilgang til fri rettshjelp.

Siden mye tyder på at dette er en følgefeil som har vandret videre i systemet fordi ingen stiller spørsmål eller tenker på tvers, bør vi tenke oss nøye om før vi lar kunstig intelligens og maskinlæring overta enda mer av saksebehandlingen i Nav.

Mye urett skal rettes opp igjen. Det er alltids mulig å bøte på skadene. Men de som er blitt utsatt for disse feilgrepene kan aldri få tida med berøvet frihet og redusert livskvalitet tilbake.

Den brutale sannheten er at det er umulig å skru klokka tilbake.