Kommentar

Jo, det er mulig å behandle hele mennesket

Hva skjer med «uforklarlig syke» i møte med helsevesenet? De faller mellom to stoler.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

– Det er litt av en cocktail. Er det noen som har overordnet syn på alle medisinene dine? spør overlegen på TV-skjermen.

– Det vet jeg ikke, svarer jenta.

Etter konsultasjonen møter vi legene i korridoren hvor de diskuterer seg imellom.

– Hva gjør det med en 16-år gammel jente å ta medisiner tre ganger om dagen? Hun må jo ta 16 tabletter i døgnet. Og hver gang hun tar tabletten sier hun til seg selv «Jeg er syk. Jeg har kroniske smerter». Hun sier det ikke bevisst, men hun sier det i handling, sier den kvinnelige overlegen.

Det er ikke bare ungdom som er uforklarlig syke. Voksne rammes også.

Det er vanskelig å være ung. Det har det alltid vært, men noe sier oss at det kanskje reelt sett har blitt tøffere enn før. For aldri før har norske sykehus tatt imot så mange barn og unge med uforklarlige symptomer. De er fysisk syke på ekte, men ingen kliniske tester forklarer hva det kan skyldes. Likevel er beinet numment, energien borte, hodepinen dundrer og anfallene kommer. Samtidig passer ungdommen heller ikke inn i psykiatrien. De har ikke angst, psykoser eller depresjoner.

Slik ungdom havner som regel mellom to stoler. Og i verste fall ut av skolen.

Vinterens store snakkis er dokumentaren «Uten synlige tegn» på TV 2. Her møter vi barne- og ungdomslege Hans Petter Fundingsrud og psykiater Elin Drivenes ved UNN Tromsø. Fundingsrud og Drivenes forsøker å gjøre ungdom andre har gitt opp, friske. Ved å se hele mennesket. De anerkjenner at de fysiske symptomene er ekte, men ved å drive detektivvirksomhet i hele bildet kan de finne årsaker som ellers ville ha blitt oversett. De tør stille spørsmål ingen andre har stilt. I dokumentaren tegner Drivenes et kakediagram: Fysisk, psykisk og sosialt. Symptomene ungdommene lever med skyldes en blanding av disse faktorene.

Les også: Vi lever alle i Trumps verden

Dokumentaren sier ikke bare noe om hvordan ungdom kan falle fra samfunnet om de ikke får god nok oppfølging. Den kan også bidra med en forklaring på det økende sykefraværet som helhet. For det er ikke bare ungdom som er syke uten at helsevesenet helt forstår hvorfor. Stadig flere voksne er også rammet. Forskjellen er at voksne kanskje oftere får såkalt eksklusjonsdiagnose. Dette er diagnoser som stilles når symptomer og funn ikke kan forklares av andre tilstander. Eksempler på slike diagnoser er kronisk utmattelsessyndrom ME/CFS, fibromyalgi og irritabel tarmsyndrom (IBS).

Hvor mange som har ME i Norge, er usikkert. Tallene spriker fra 5000 til 20.000 nordmenn. Sykdommen rammer som oftest kvinner, og snittalder for sykdomsdebut er mellom 29 og 35 år. Mange ME-pasienter lider i stillhet. En fersk undersøkelse fra ME-foreningen viser at tre av fire ME-pasienter opplever å få lite eller ingen støtte i møte med helsevesenet, ifølge NRK. Samtidig viste en rapport fra 2019 at de sykeste ME-pasientene er blant de sykeste pasientene i Norge. Ekspertene strides om sykdommen er psykisk, somatisk eller litt av begge deler.

Norges fibromyalgiforbund antar at over 160.000 personer, som oftest kvinner, er rammet av sykdommen. Fibromyalgi kjennetegnes av langvarige smerter som kan oppstå forskjellige steder i kroppen. Vi vet at langvarige smertetilstander er en viktig årsak til redusert livskvalitet, langtidssykefravær og uførhet. Likevel vet vi ikke sikkert hva som forårsaker lidelsen.

Hans Petter Fundingsrud og Elin Drivenes ser på hele barnets historie og stiller spørsmål som aldri har blitt stilt.

Irritabel tarmsyndrom er en mindre alvorlig sykdom, som likevel kan være plagsom for mange. Det anslås at 15 prosent av befolkningen er rammet av IBS.

Fellesnevneren for disse sykdommene er ikke bare at de er eksklusjonsdiagnoser. De rammer også som oftest kvinner, og ikke minst har de lav status.

– Dette er lavstatus pediatri, sier Hans Petter Fundingsrud.

– Det er lavstatus sykdommer. Utmattelse … Plager som ikke har en kjent biomarkør. Det har jo ikke status i samfunnet (...)Nyutdannede leger tenker nok ikke at det er dette her man utdanner seg til, sier Drivenes.

Her er legene inne på noe viktig. Det finnes nemlig et slags sykdomshierarki blant leger. Professor Dag Album har undersøkt dette fenomenet gjentatte ganger siden 1991. Hans funn viser at det er hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst som har høyest prestisje. Sykdommer som fibromyalgi og psykiske lidelser rangerer lavest. Generelt anses det som mer prestisjefylt å jobbe med sykdommer som oftest rammer menn.

Les også: Vi lever i oligarkenes verden nå

«Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske», sa en lege i en gruppesamtale som Album ledet.

Også sykepleiere mener noen sykdommer har høyere prestisje enn andre. Hjerteinfarkt er på topp. Fibromyalgi er på bunn, ifølge en studie publisert i 2020. Det dreier seg om «cure» over «care». Idealet er altså å kurere en sykdom framfor å pleie en syk pasient.

Kanskje kan helsevesenet som helhet lære noe av legene i «Uten synlige tegn». Kanskje er de inne på noe helt essensielt her: At når en pasient anes som «uforklarlig syk», må man faktisk se på hele mennesket. Kanskje må man gå bort fra ideen om pakkeforløp, hvor diagnoser utløser et standardisert behandlingsløp som i høy grad er likt for alle.

Mennesket er ikke «one size fits all». Hva om team bestående av detektiver som Fundingsrud og Drivenes på alle store sykehus kunne bidratt til å redusere sykefraværet med noen få prosent?

– Det med å være frisk. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet ikke hvem jeg er som frisk person. Jeg var jo bare et barn (...) Jeg synes det er vanskelig å vite hva min kapasitet er som frisk. Jeg famler i blinde, sier en jente som har hatt god effekt av behandlingen til Fundingsrud og Drivenes

– Når du famler i blinde, hva vil den beste hjelpen være? spør Fundingsrud.

– Å prøve seg fram.

Les flere kommentarer av Kathleen Buer

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen