Kommentar
Posten skulle fram
Knapt noen har bundet Norge tettere sammen enn Posten. Men det var før, det.
Enda en av disse institusjonene som har bygget landet vårt er i ferd med å forsvinne, skriver Jo Moen Bredeveien.
Tegning
De siste dagene har jeg brukt på å lese om post. Om Posten med stor «P» og posten med liten. Da et utvalg denne uka foreslo at Posten ikke lenger skal levere brev i postkassa vår, ble det jo så ugjenkallelig: Enda en av disse institusjonene som har bygget landet vårt er i ferd med å forsvinne.
Enda en av blodårene i samfunnet er i ferd med å gå tett. Atter et menneskemøte erstattes med den digitale forgjengeligheten. Bort med det gamle!
Det er kanskje nødvendig. Vi har helt sluttet å sende brev til hverandre. For 30 år siden sendte vi 1700 millioner brev i året, i dag sender vi en drøy tidel av det. Det aller meste som kommer i postkassa vår i dag, har et lite vindu øverst i hjørnet og betyr at du skylder noen penger. Slik kan digitaliseres.