Visepresidentkandidater avgjør ikke valg, sies det. Men Kamala Harris’ valg av makker i den amerikanske presidentvalgkampen, er en vinner.
Tim Walz er selvsagt ikke et allment kjent navn i Norge, og var heller ingen stor profil i USA, men han hørte til i favorittsjiktet av de godt voksne, hvite mennene som ble løftet fram til posten. For det var sikkert, det måtte bli en hvit mann med politisk tyngde og erfaring.
Den 60 år gamle Walz er aller mest en troverdig politiker. Med begge beina solid plantet i støvet i den amerikanske Midtvesten. En vanlig fyr, uten privilegert bakgrunn. Godslig, men hardtslående. En liberal hverdagsamerikaner fra en stat midt i landet, langt fra elitene på vest- og østkysten. En fyr det er lett å identifisere seg med. Tidligere lærer og fotballtrener, veteran fra det amerikanske heimevernet, jeger og pappa. Med verdier som svært mange amerikanere kan stille seg bak − respekt, kompromissvilje og å yte til det beste for landet, som han selv har vektlagt. Med håndfaste politiske resultater å slå i bordet med. Og en amerikansk historie å fortelle.
Målinger er snudd fra nær håpløshet til gode muligheter
Han er født i en småby i Nebraska og er i dag guvernør i Minnesota, politisk leder for en delstat på vei opp og fram. Hovedstaden Minneapolis kom i fokus da George Floyd ble drept av politiet i 2020. Men det sjokkerende og brutale overgrepet som ble starten på Black lives matter-bevegelsen, er ikke et relevant bilde på livet i byen. For Minneapolis er av forskere kåret til USAs lykkeligste by. Nasjonens beste by å leve i. Under Walz’ ledelse blir også Minnesota vurdert som en av USA best fungerende stater.
Valget av han er mindre valgteknisk taktisk enn man skulle tro. Minnesotas ti valgmenn ville uansett blitt vunnet av Demokratene i november. Hvis valget hadde falt på favoritten, guvernør Josh Shapiro, ville det styrket sjansene for å vinne Pennsylvanias 19 valgmenn. En av en håndfull stater Harris må vinne i høst. Walz virker umiddelbart som et smart valg likevel. Hans handlekraftige, folkelige type vil ha appell langt utover Minnesota, og vil kunne hjelpe advokaten Harris fra California og Demokratene med å vinne tillit generelt midt i Amerika, på landsbygda − der høyresiden har stått sterkt, og blant arbeiderklassemenn som har falt for Trump.
Som guvernør har han gått i krigen for kvinners abortrettigheter, han har økt kravene som stilles ved kjøp av våpen og han har legalisert marihuana. I tillegg har han ledet an i det grønne skiftet. Han har gått i bresjen med å elektrifisere delstaten og bygge ned kull og olje. Han har også satset på barn og unge, og investert tungt i omsorg for barn, barselpermisjon og utdanning generelt. Med til hans progressive CV hører også banebrytende kamp mot maktkonsentrasjon i næringslivet.
Les også: Kaller Tim Walz en «farlig liberal ekstremist»
Dette har gjort Minnesota til et godt sted å bo, men også − som USA − til en svært splittet stat. Walz er hatet av lokale republikanere som føler at han nærmest er blitt radikalisert under årene i posisjon, og Trumps folk har nå kastet seg på med samme mynt etter tirsdagens annonsering av Walz’ kandidatur. Han brennmerkes som en farlig sosialist. En enda mer krakilsk høyreside er forutsigbart.
Viktigere er det at politikken han står for er svært spiselig for Demokratenes venstre fløy nasjonalt. Venstre-ikonet Alexandria Ocasio-Cortez har hyllet Walz og mener valget av han er et signal om at Demokratene beveger seg tilbake til «røttene som et bredt arbeiderklasse-parti». Han er altså nærmest ukontroversiell internt og samler det demokratiske partiet i én knyttet neve.
Det er ikke engang fire uker siden Donald Trump ble skutt under et valgmøte. Skuddene i Pennsylvania virket å ha avgjort valgkampen i Trumps favør. Duoen Biden/Harris var ferdig. Selv ikke presidentens egne velgere ønsket han videre. Men siden er alt snudd på hodet. Det er et momentskifte som nesten er uvirkelig.
President Biden er ute, en antatt upopulær visepresident Harris har satt fyr på Demokratene, og med Walz på laget har partiet de beste forutsetninger for å gjøre den aller viktigste jobben i november − mobilisere bredt og få folk til å stemme. Duoen Harris/Walz appellerer til hvite og svarte, kvinner og menn, by og land.
Det er ikke engang tre uker siden Biden sa takk for seg og Harris tok steget fram. Rollebyttet har gitt stor energi til Demokratene, pengene strømmer inn i valgkampkassa og målinger er snudd fra nær håpløshet til gode muligheter for å holde Trump ute av Det hvite hus.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Tallknuserlegenden Nate Silver peker på framgang i alle stater for Kamala Harris, og hun leder nå nasjonalt. Uten at det har avgjørende betydning da Trump fortsatt leder i flere stater som vil avgjøre valget. I Silvers nye scenariomodell som han lanserte forrige uke, var det tirsdag sannsynlighetsovervekt for at Trump ble president. Søndag var Harris så vidt forbi med 50,5 prosent sjanse for å vinne. Det er jo syltynt, men nå har hun fått Walz med på laget.
Presidentvalget vil bli nervepirrende jevnt. Den rådende euforien og voksende selvtilliten blant Demokratene mobiliserer også den andre siden. Men Demokratenes muligheter er blitt eventyrlig mye bedre på noen hektiske sommeruker.
Har du sett denne? Harris vraket flere stjerneskudd. Det kan ha gitt dem en fordel (+)
