Han hamret vinneren forbi stjerneskuddet Carlos Alcaraz, slapp racketen og brøt ut i ellevill jubel. Tårene rant. Endelig kunne tennislegenden feire det han ikke hadde klart tidligere: å bli olympisk mester.
37-åringen dekket til ansiktet med et håndkle og gråt så han skalv. Han mottok det serbiske flagget og gikk rett opp til familien på tribunen. Gledestårene, jubelbrølene og klemmene sa det meste. Dette betydde alt for Djokovic som leverte en av sine beste prestasjoner i en av sine største kamper i karrieren.
For en gangs skyld var han ikke forhåndsfavoritt. 21 år gamle Alcaraz har allerede fire Grand Slam-titler og er tennisverdens største komet. Spanjolen vant French Open i juni på samme anlegg som OL-finalen, og han knuste Djokovic da de to møttes i Wimbledon-finalen i juli.
Det var Djokovic’ marerittmotstander i siste hinder for gullet. I det som sannsynligvis var hans siste OL-sjanse. Men han klarte det. For ingenting er umulig for Novak Djokovic på tennisbanen.
Prestasjonene hans de siste månedene er et lite mirakel i seg selv. I ukene før French Open denne våren slet han med ubehag i menisken. Han spilte seg likevel helt til kvartfinale i Paris, men måtte trekke seg fra oppgjøret mot Casper Ruud. Deretter gjennomførte han en kneoperasjon med håp om å rekke lekene i den franske hovedstaden.
Det var slett ikke gitt at han i det hele tatt kunne delta i Wimbledon før OL, men tidenes mestvinnende Grand Slam-spiller på herresiden klarte å ta seg til finalen i turneringen han har vunnet syv ganger tidligere. Der måtte han igjen gi tapt for Alcaraz i det som ble en reprise fra fjoråret.
Deretter var det klart for det Djokovic har huket av i kalenderen siden han ble slått ut i semifinalen av Tokyo-OL i 2021. Et olympisk gull var det eneste som gjensto. Roger Federer klarte det aldri i single, men det gjorde Rafael Nadal.
Det er disse tre tennisfansen diskuterer hver eneste dag. Hvem er den største, hvem er den beste?
Federer introduserte seg for vedenstoppen først. Sveitseren, med sin elegante spillestil og vakre énhåndsbackhand, dominerte på herresiden ved midten av 2000-tallet. Så kom Nadal. En litt yngre, venstrehendt spanjol som alltid ville vinne, aldri ga seg og spilte med hjertet utenpå sin ikoniske singlet.
Federer og Nadal møttes i finale etter finale i Grand Slam-sammenheng. De to utgjorde etter hvert en av de største rivaliseringene i idrettshistorien. Men det skulle bli plass til én til.
Novak Djokovic, ett år yngre enn Nadal, tok sin første Grand Slam-tittel i 2008. Serberen, med sin enorme vinnermentalitet, begynte for alvor å utfordre “Fedal”.
Federer er selv innom denne tematikken i sin nye dokumentar, “12 Final Days”: – Jeg antar at han var festbremsen til “Rafa”- og Roger-fansen. Det var mye Rafa-Roger kjærlighet der, så da Novak kom sa nok mange “Hør her, vi trenger ikke en tredje fyr”.
Federer innrømmer også at han tok feil om serberen: – Jeg synes at jeg ikke ga Novak respekten han fortjente på grunn av de tekniske feilene hans. Men så rettet han opp i det og ble et utrolig monster av en spiller.
“Monsteret” Federer beskriver vant den store tittelen etter den andre og passerte etter hvert både Federer og Nadal i antall Grand Slams, og har nå fire titler mer enn sveitseren og to mer enn spanjolen. Han har slått begge to flest ganger innbyrdes. Og nå har han også OL-gullet.
På veien til den siste gjenværende bragden i Paris slo han Nadal. Djokovic slo ikke bare Nadal for 31. gang. Han var til tider helt overlegen da han sendte sin største rival ut av OL med settsifrene 6-1, 6-4.
Federer la opp i 2022. Nadal gjorde alt han kunne for å rekke både French Open og OL i år, men nådde ikke lenger enn henholdsvis første og andre runde. Djokovic (37 år) klamrer seg til eliten og skaper fortsatt trøbbel for den nye generasjonen.
Han er tidenes største.
