Siste: Pendler får mental whiplash av offentlig pølsespising

---

Dette er Dagsavisens Innfallsspalte. Kan inneholde spor av satire og pendlerignoranse.

---

I tre år bodde jeg i Oslo. Der lærte jeg noe helt essensielt: grensa for hva som er rart her, og hva som er rart utenfor ring 3, er ikke i nærheten av hverandre.

Går du på bussen i Fredrikstad med en stumtjener og en halv kommode, blir samtlige øyenbryn umiddelbart klint opp til alle eventuelle hårfester. Drasser du med deg det samme inn på trikken i Oslo, blir du knapt ofret et blikk.

Så når jeg nå pendler til Oslo i ukedagene, har jeg dette friskt i minne. Jeg må omstille meg. Legge igjen forbløffede ansiktsuttrykk hjemme. Ta på Oslo-brillene, for å unngå at knallgule pelskåper, enhjulssykler, katter i ransler med koøyer og fåglarna vet, skal skape konstant sjokktilstand de ti-femten minuttene det tar meg å rusle til kontoret.

Og det fungerer det altså. Helt til jeg her om dagen skulle ta bussen tilbake til den litt mer streite hjembyen min, sånn cirka midt på ettermiddagen. På bussterminalen setter jeg meg i ventesonen, og får like etter selskap av en mann i 30-årene på et av setene ved siden av.

Han plasserer en Rema 1000-pose på gulvet mellom beina sine. So far so good. Opp av den trekker han en pakke med lomper. So far so fortsatt good, jeg har ikke rukket å bli særlig bevisst på hva som skjer der på setet rett bortenfor.

Men så kommer pakka med grillpølser opp. Og nå begynner det å blinke rødt på stusse-bordet. Stussen går fort over i bange anelser: Jeg begynner å forstå hva det er jeg skal bevitne.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Lett himmelfallen ser jeg mannen åpne pølsepakka, fiske ut en kald grill med den ene neven, og pent dandere den i lompa som ligger i den andre. Deretter tar han ut både ketchup og sennep fra posen og gir pølsene en god tur-retur med begge.

Denne prosessen gjentar han to ganger. Jeg kan ikke tro mine egne øyne. Når jeg ser meg rundt etter andre likesinnede, virker de helt uanfektet av det kalde kvasigourmetete måltidet som fortæres rett ved oss.

Og det er da jeg tar meg til ansiktet. Bare for å oppdage at Oslo-brillene ikke sitter på. Jeg tok de av for tidlig, før Fredrikstad-bussen i det hele tatt hadde kommet inn til sin plass på terminalen.

Lettet ler jeg stille for meg selv, og plasserer brillene med styrke Tvilen Til Gode+ på nesa igjen.

Til høyre for meg sitter det nå en fyr som bare tar seg en rask matbit on the go, før han skal videre et eller annet sted. Ting er tilbake til (Oslo-)normalen.

(Forresten, skulle du som spiste pølsemiddag på bussterminalen lese dette og i første omgang kjenne deg igjen, i andre omgang føle deg uthengt: frykt ikke. En rask og uformell spørreundersøkelse blant venner viser at dette er helt innafor. At de alle er født og oppvokst i Oslo er en variabel som ikke bør ha for stor betydning.)

Les flere «Innfall»:

Den supermoderne døra som nesten garanterer besøk når du er på do

Sju fakta om Dagsavisens lesere (Du vil ikke TRO hvor late og pene dere er)