Hele nasjonen har gått i vernemodus etter at Bård Tufte Johansen har reist landet rundt og vist oss hvordan vi bygger ned umistelig natur, bit for bit og av og til i store jafs.
Hyttefelt, parkeringsplasser og vindparker med milevis av anleggsveier. Deponering av gruveavfall, datasenter og næringsutvikling. NRK har funnet 44.000 nylige naturinngrep i uerstattelig natur for å gi plass til menneskelig aktivitet.
Det handler ikke om ondskap og vrang vilje, som VGs lederskribent later til å tro.
Det er sårt for mange som mister natur i sitt nærområde. Det truer biomangfold. Det går på tvers av Norges tilslutning til internasjonale konvensjoner, som blant annet sier at all nedbygging av «natur av høy verdi» skal stanses innen 2030.
Likevel går landbruksminister Geir Pollestad (Sp) ut i VG – på eget initiativ – med følgende brannfakkel: «Vi må bygge ned enda mer norsk natur».
Har det klikka for mannen?
Det kan virke sånn for den som leser VGs leder mandag denne uka. Den er full av påstander om at Pollestad er på jordet, at hans holdninger ikke lovet godt – og mistenkeliggjøring rundt statsrådens lojalitet, som ifølge VG «ligger hos grunneiere med næringsinteresser» mer enn hos naturen.
Men nei. Det har nok ikke klikka for Geir Pollestad, selv om han provoserer VG. Han vet derimot utmerket godt hva han gjør.
Senterpartiet sliter tungt på målingene, på samme vis som regjeringspartneren Arbeiderpartiet. Når Pollestad går hardt ut i denne saken, skjer det i full visshet om at mange velgere vil reagere som VG: Med avsky og store, sinte ord.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Men Pollestad vet også at andre som ikke reagerer på samme måte, gjerne er enig med ham. Og den store fordelen med å ikke være et stort og bredt folkeparti, er at det er mer enn nok om et visst segment av befolkningen er med på notene.
Om Senterpartiet har fire prosent oppslutning på målingene, er det evig bra nok om 15–20 prosent av velgerne er enige med deg. Denne saken når trolig bredere enn som så.
Kall det gjerne ulvesyndromet. Senterpartiet hisser opp mange med sin vilje til å skyte ulven. Men de vinner også mange som virkelig frykter ulven, av reelle og innbilte årsaker.
Det er derfor Pollestad tyr til det aller mest populistiske kortet i stokken og setter opp konflikten by mot land, og enda tydeligere: Journaliststanden – du vet, en gjeng besserwissere uten kontakt med ekte folk der ute i landet – mot bygdeinteressene når han sier:
«Norske bygder og distrikter skal ikke være parker for ferierende NRK-journalister – men rammen for gode lokalsamfunn med skoler, boligfelt og arbeidsplasser».
Men det er den rent partistrategiske begrunnelsen, som man kan like eller ikke like. Det finnes også andre grunner til å lese Pollestad i bedre mening enn det mange har gjort hittil.
[ Hedda Langemyr: En innsats for flere enn meg selv ]
Han skriver seg nemlig rett inn i diskusjonen om bruk eller vern. Altså: Forvalter vi naturen bedre om vi lar den vokse og dø på egen hånd, eller er det mulig å ta vare på naturen samtidig som vi mennesker utnytter oss av den og rydder nytt land, dyrker mat og bygger på den?
I norsk politikk har vi to partier som representerer hver sin motsetning i dette store spørsmålet: MDG på den ene siden, Senterpartiet på den andre. VGs leder lener tungt i retning MDG. Der bare vern er godt nok.
Pollestad trykker til hardt, men sier egentlig ikke noe nytt og annerledes nå enn han har sagt før. I et intervju han gjorde under et besøk hos Viken skog i fjor høst, for eksempel, sier han rett ut at han gjerne vil ha penger til både vern av skog og stimulering av aktivt skogbruk – men at han velger det siste om han må prioritere mellom de to.
Og med det oppsummerer han egentlig Senterpartiets forhold til vern og bruk. Senterpartiet vil bruke naturen. Til å dyrke mat og gi oss trevirke til å lage alt fra trebruer til oljeerstatning – og til mindre konstruktiv menneskelig aktivitet, som hytteutbygging.
Det handler ikke om ondskap og vrang vilje, som VGs lederskribent later til å tro. Det handler om et syn på naturen som en ressurs mennesket kan benytte seg av, i motsetning til naturen som noe genuint annerledes og mennesket som et fremmedelement.
[ Stian Bromark: Framover blir det 1. april hver dag ]
Pollestad sier da også til VG at «vi skal jo ta vare på natur og sikre biologisk mangfold», og ikke «bruke mer areal enn vi må» når det først skal bygges ut. Som på gården skal mennesket videreutvikle og passe på naturen, og sørge for å overlevere den i bedre stand til neste generasjon.
Og selv om VG gjør sitt aller beste for å få det til å høres ut som om Pollestad med dette går på tvers av regjeringens politikk og ber statsministeren «avklare om det er statsråd Pollestads høyttenkning eller Hurdalsplattformen som gjelder», er det faktisk ingenting i det landbruks- og matministeren sier som er vesensforskjellig fra det som står i regjeringsplattformen:
«Gode forvaltertradisjoner gir ofte et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, blant annet av beiteområder og slåttemark. Vern er et middel for å bevare natur, ikke et mål i seg selv».
Så nei, det har ikke klikka for Geir Pollestad. Han hadde bare et sterkt behov for å markere Senterpartiets politikk.
Det er fullt lov å mene at det ikke skjedde på en spesielt elegant måte, og at retorikken ikke inviterer til en god politisk samtale. Geir Pollestad er nok uansett ganske fornøyd med at utspillet skapte såpass oppstyr at landets største mediehus valgte å skrive en leder om det.
Les også: Pengesluket midt i hovedstaden lar seg ikke stanse
Les også: Dette må Trond Giskes kritikere i eget parti skjønne