Nesten 22.000 nordmenn mellom 18 og 29 år er på uføretrygd. Det er mange. Mange nok til at det er fullt forståelig at noen ser det som et problem som bør løses. En av dem er Høyres nestleder Henrik Asheim. Asheim er leder for partiets programkomité, og har rett og slett foreslått at det skal bli forbudt å erklære folk under 30 år uføre.
Til dette forslaget fra Høyres Henrik Asheim er det fristende å svare med et sitat fra Høyres Henrik Asheim: «Dersom man skulle forby alt som kunne misbrukes, måtte man først av alt forby forbud».
For meg ga forslaget ekko av en debatt som springer opp med jevne mellomrom, nemlig om sykefraværet i Norge. Gang på gang på gang har vi fått høre at vi har Nordens, Europas eller verdens høyeste sykefravær. Inger Lise Blyverket fra arbeidsgiverorganisasjonen Virke har kalt oss «Olympisk mester i sykefravær». Aller senest kom det fra NHO-sjef Ole Almlid, som hevdet at vi har dobbelt så mange syke i Norge som i andre land.
Økonomisk usikkerhet er ikke medisin.
Da Faktisk.no undersøkte påstanden for en del år siden, kom de fram til at det var helt sant, og konkluderte med at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land.
Problemet er at hver eneste gang denne statistikken trekkes fram, er det som et påskudd for å kutte i sykelønnsordningene våre. Det var for eksempel budskapet til tidligere Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen, som foreslo redusert sykelønn for å få bukt med sykefraværet.
Les også: Klart krigen kan komme
Dermed legges det også inn en forutsetning i tallene som det ikke nødvendigvis finnes belegg for, nemlig at en del av sykefraværet ikke er reell sykdom. Det virker som om kritikerne opererer med en slags forutsetning om at måten å måle «riktig» mengde sykefravær er ut fra hva sykefraværet i andre land er, og ikke ut fra hvor mange som faktisk er syke.
For kan det ikke like gjerne være motsatt? At sykefraværet i land med mindre dekkende sykelønnsordninger, holdes kunstig lavt fordi en del folk føler de rett og slett må på jobb, selv når de er syke? Er det i så fall dit vi vil? Jeg trodde kanskje at om det var én ting vi hadde lært av de siste årene, så var det at det ikke er en god idé å motivere syke mennesker til å gå på jobb.
«Vi har høyt sykefravær fordi vi har gode sykelønnsordninger» blir på en måte en eufemisme. Rett ut kunne man kanskje heller sagt «vi tror ikke dere faktisk er så syke at dere ikke kan jobbe». Det er en mistillitserklæring til norske arbeidstakere. En mistillitserklæring til syke mennesker. Men kanskje mest av alt en mistillitserklæring til norske leger.
For det er ikke sånn at folk i Norge helt selv bestemmer om de skal sykmeldes eller motta uføretrygd. For sistnevnte er det faktisk en ganske omfattende prosess, der du ifølge NAV både må ha gjennomført «hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen din» og «arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din og avklare hvor mye du kan jobbe».
Uansett er det leger som skal vurdere folks arbeidsevne. Jeg skjønner at det ikke er like lett som å legge skylda rett på syke mennesker, men hvis topp-politikere og ledere i arbeidslivet faktisk tror det er sånn at norske leger sykmelder og uføretrygder friske, arbeidsføre mennesker i stor skala, syns jeg de skal si det rett ut. Og så kanskje foreslå endringene de tror er nødvendige for å få bukt med det problemet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Kanskje jeg er lite raus nå. Det er jo mulig at alle sykelønnskritikerne faktisk mener at alt sykefraværet er reelt, men bare ønsker seg måter å redusere denne faktiske mengden sykdom.
I så fall vil jeg gjerne påpeke at syke mennesker ikke blir noe friskere av å bli fattigere. Snarere tvert imot. Økonomisk usikkerhet er ikke medisin.
Ikke er det så veldig morsomt å være avhengig av NAV, heller.
Den samme OECD-rapporten som ofte brukes for å fastslå at Norge har så høyt sykefravær, anbefalte faktisk fire tiltak Norge kunne innføre for å redusere sykefraværet til psykisk syke. Ingen av tiltakene gikk ut på å redusere sykelønna deres.
Jeg er ikke helt overbevist om at de som snakker høyest om kutt i sykelønna egentlig er opptatt av å få folk friske, bare av å få dem på jobb. Tidligere nevnte NHO-sjef Almlid var i så måte forfriskende ærlig, han nevnte nemlig sykelønna som et argument for at vi kunne ha lavere formuesskatt. Vi kan jo hente pengene et annet sted, liksom. Blir ikke mer NHO enn det.
For det er faktisk et problem hvis mennesker som kan bli friske og arbeidsføre heller blir langvarig sykemeldt eller uføretrygdet. Men det løser vi ikke ved å gjøre livet surere for de syke, vi løser det ved å satse på forebygging, inkluderende arbeidsliv og oppfølging.
Ja, og ved å sørge for at også syke kan leve gode, stabile liv slik at de kanskje kommer seg på beina igjen. Som for eksempel med en god og dekkende sykelønnsordning.
Les flere kommentarer av Magnus Forsberg
Les også: Nei, vi kommer ikke i mål med det grønne skiftet
Les også: Vi blir lurt i matbutikkene
Les også: Eurovision må ut, Gauteshow må inn