Språket vårt er snart tømt for dekkende ord og uttrykk for moralen og dømmekraften til norske ledere.
Derfor var «men faen da, er det mulig» det eneste som ramlet ned i hodet mitt torsdag da E24 brakte nyheten om at Norsk Industris mangeårige leder Stein Lier-Hansen hadde brukt 2,4 millioner kroner på å leie jaktterreng på Hardangervidda og fly sine kontakter inn med sjøfly. Oppdaterte tall fredag kveld antyder at han skal ha brukt rundt 1,2 millioner i året på jakt. Totalt skal direktøren ha brukt to millioner årlig på representasjon.
Begynnelsen av desember var sist Lier-Hansen figurerte i avisenes overskrifter. Han ga seg veldig overraskende og med nær umiddelbar virkning i NHOs spydspiss Norsk Industri. Motparten til Fellesforbundet og LO, arbeidsgivernes mann i frontfagsforhandlingene. En legende i norsk arbeidsliv. Arbeiderparti-politikeren som gikk over «to the dark side», og drev beinharde forhandlinger for arbeidsgiverne. Mot arbeidsfolk.
Ingen i styret visste om jaktterrenget de betalte for.
Nei, det var på tide, var historien han fortalte. På tide med nye kluter i selskapet han hadde ledet i nesten 20 år. Selv skulle 68-åringen begynne i Bellona. Han fortalte at han alltid hadde brent for det grønne skiftet. For en sak å gå på! Han skulle altså helt uselvisk kaste seg inn i kampen for framtida! Det var nesten rørende. Portrettet i Klassekampen 30. desember hadde tittelen «Tilbake til naturen».
Les også: CIA-sjefens Ukraina-advarsel: – Det vil være en historisk tabbe
Men Lier-Hansen har alltid vært i naturen. Selv når han skulle vært på kontoret. I åtte år betalte Norsk Industri for tilgangen til ei hytte inne på viddene. Fram til 2015 hadde han betalt for bruken privat. Men selvsagt er det billigere å la arbeidsgiver ta regninga. 17.000 dekar med jaktterreng, dit Lier-Hansen, ifølge E24, tok med venner, familie og sikkert forretningsforbindelser. Ingen i styret hans visste om jaktterrenget som de − medlemmene i Lier-Hansens organisasjon − betalte for.
Før i høst. Hyttepraksisen ble umiddelbart satt strek for av styret. 1. januar var Lier-Hansen ute. Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble han avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken. Lier-Hansen mener pengebruken var «helt innenfor». Nå er han helt utenfor.
Les også: Kan Michelle Obama redde demokratene i 2024?
Styreleder Ståle Kyllingstad sier at Lier-Hansens hemmelige relasjonsbygging «er langt fra det Norsk Industri ønsker å være forbundet med». NHO-sjef Ole Erik Almlid har kalt det en «uakseptabel bruk av medlemmenes penger». Fellesforbundets leder Jørn Eggum, Lier-Hansens mangeårige motpart, men også venn, har sagt «vi bruker ikke penger på den måten» og «dette er totalt ubegripelig».
Det er mye som er oppsiktsvekkende i denne historien. Selvbildet, rasjonaliseringen av goder til seg selv, hvor høyt over vanlige folks hverdag man kan stige uten å innse at fallhøyden er blitt for stor. Uten evne til, før det smeller, å tenke den enkle tanke: Hvordan vil det se ut?
Men verst er kanskje hemmelighetskremmeriet. For det var likevel Norsk Industri, NHOs største medlemsorganisasjon med 3000 medlemmer, sin plan å la et av Norges mektigste mennesker komme unna. Og få snike seg ut ærefullt, under dekke av å skulle gjøre en jobb for det grønne skiftet. Uten at offentligheten noen gang skulle vite.
Les flere kommentarer av Lars West Johnsen
Les også: Ikke engang Erna Solberg tar det på alvor. Og det er alvorlig
Les også: Hva skjedde med Einar Gerhardsens stolte bevegelse?
Les også: DNB har gått fra konseptene
