Kommentar

Fuskelykke

Hvordan smaker ei bolle du har stjålet?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hadde det ikke vært så helt hinsides alvorlig, så hadde det jo vært hysterisk morsomt at mannen til Erna Solberg går rundt med en ring for å smykke seg med en tittel han ikke har hevd på.

Det er jo en kjent følelse for oss alle, den med at vi går og venter på å bli avslørt. At vi ikke egentlig har peiling, har fått en jobb vi slett ikke er skikket til og en posisjon vi ikke fortjener. Det er å bli voksen. Og dette fenomenet har faktisk et navn: Impostor syndrome − bedragersyndromet. Men tenk dere Sindre Finnes, da.

For han har altså denne frykten vært reell. Og en dag ble fantasien eller marerittet virkelighet. Det kom en mann og sa det rett ut: Du er avslørt. Du har utgitt deg for noe du ikke er.

Men krigskors er krigskors, vel?

Nå er han tatt. Først for at han har kalt seg siviløkonom gjennom hele sitt yrkesliv og i alle sine år som statsminister Erna Solbergs makker. Deretter gjennom bilder av at han pyntet seg med en egen siviløkonom-ring, som han har båret i møter med samfunnets topper. Som president Barack Obama.

Sindre Finnes er vanskelig å ta på alvor etter det siste halvårets aksjespekulasjoner, CV-fuks og siv.-øk.-bling. Og ikke minst etter hans prektig skrevne bok fra 2022 der vanlige folk snakkes om i nedlatende termer − og så gjør han altså dette! Det er aller mest komisk, det hele.

Men latteren dør når man leser, ser og vurderer Erna Solbergs reaksjoner. Solberg som altså skal stille til valg for å bli statsminister neste år. Skuldertrekk. Hun så det, men tenkte at det ikke var så farlig. Selv om det var offisiell info fra hennes kontor, fra Norges øverste nivå. Ikke engang hun tar det på alvor. Og det er alvorlig.

Men Finnes er i godt og høyst menneskelig selskap. Vi ønsker jo alle å være litt høyere på strå, framstå litt kulere enn vi er, være mer interessante. Men vi er også bitte litt late, så ikke alle gjør hele jobben. Og når man henger med Obama, ER det jo kult å kunne diskret hentyde til ringen for å kunne svare på bakgrunnen for den. Vow, nice ring, Sindre.

Sindre er ikke unik i dette evige menneskelig jaget om å bli sett. Vår nære historie er full av eksempler. Ta forsvarssjefen vår, som har fått krigskorset med sverd, kongerikets aller nobleste utmerkelse for stridende menn og kvinner. Han fikk det for å ha kidnappet feil mann. Men krigskors er krigskors, vel?

Telenors konsernsjef Sigve Brekke har pynta litt på CV-en, og i 2015 ble det avslørt at en økonomiutdanning likevel ikke var en økonomiutdanning. Der mangla det visst også en oppgave. Pytt, pytt. Det er nesten, da!

Hvem kan glemme Liv Løbergs spektakulære fusk i 2010? Administrasjonssjefen i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som ironisk nok hadde som oppgave å sikre at folk i helsevesenet hadde den kompetansen de hevdet, hadde CV fra aller øverst hylle: Norges Handelshøyskole, London School of Economics og Queen Mary College i London. Hennes utfordring var jo at det ikke var sant. Løberg ble dømt til fengsel.

Falsk var også forskningen til den norske tannlegen Jon Sudbø, som i 2006 ble avslørt for massiv forskningsjuks. Han var en internasjonalt anerkjent kreftforsker, men manipulerte dataene som ga han noen år på stjernehimmelen. Det var for godt til å være sant.

Les flere kommentarer av Lars West Johnsen

Heller ikke vi i journalistikken holder oss for gode til å pynte litt på virkeligheten. Alle husker Dagens Næringslivs stjernejournalist Daniel Butenschøn som diktet opp eller stjal de mest eksotiske reportasjene, de feteste sitatene og kuleste kildene inntil en leser så mønsteret. Det meste var rappa fra internasjonale magasiner.

Statsråd Ingvild Kjerkol ville også gjøre seg litt mer interessant, få litt mer pondus som politiker i møte med Helse-Norge, men hadde kanskje ikke helt tida som skulle til. 100 tekstlikheter og at hun skrev sammen med en, tyder på at mastergrad på CV var viktigere enn læringsprosessen? Snarveier er fristende. Men vi ville jo aldri fortalt unga våre at det er ok?

Vi liker å pynte oss. Sminke historien. Legge på litt. Men det går ei grense. Og alarmen bør gå av i egen samvittighet og i hjernens senter for selvrespekt lenge før du avsløres som bare en halvveis økonom.

Les også: Hva skjedde med Einar Gerhardsens stolte bevegelse?

Les også: DNB har gått fra konseptene

Les også: Hvem husker holocaust?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen