For første gang på lenge går antallet nordmenn som står uten sin egen fastlege ned. Det ble i fjor rekruttert 237 nye fastleger. Det er sju ganger så mange som i 2021. Fastlegekrisen er i ferd med å bli historie. Regjeringens medisin synes å virke. Vendepunktet var i fjor sommer. Fra august 2023 til januar 2024 har antallet nordmenn som mangler fastlege sunket med nesten 25.000.
«Nå ser vi at flere piler peker i riktig retning», sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Regjeringen har styrket fastlegeordningen med over en milliard kroner og tatt flere organisatoriske grep for å gjøre arbeidssituasjonen for fastlegene bedre. Basistilskuddet for hver pasient er styrket og er nå bedre tilpasset innbyggernes forventede behov. Det er også innført en nasjonal ordning som har bidratt til økt rekruttering.
[ Jo Moen Bredeveien: Ola Borten Moe har helt rett. ]
Ordningen med fastlege er en ubetinget suksess som vi alle nå tar for gitt. Det var en revolusjon da den ble innført under Jens Stoltenbergs første Ap-regjering i 2001. Hver og en av oss har fått vår egen lege som kjenner vår medisinske historikk. Men det ble dessverre ikke full fastlegedekning, og dette problemet har over flere år økt i omfang.
Kort fortalt ligger mye av årsaken til fastlegekrisen i større arbeidsmengde som følge av nye pålagte oppgaver, en aldrende befolkning og økte krav til legehjelp. Det bør nevnes at Stortinget i 2011 vedtok å overføre mange sykehusoppgaver til kommunene. Dermed fikk fastlegene mer å gjøre. Summen av dette ble for mange en svært tung bør å bære. Flere av dem sluttet og fikk seg andre legejobber. Samtidig kviet nyutdannede leger seg for å bli fastlege.
Ordningen med fastlege er en ubetinget suksess.
I utgangspunktet er det kommunenes ansvar å sikre nok fastleger, men rikspolitikerne må også sørge for at rammebetingelsene og tilskuddsordningene er gode nok. Fastlegekrisen ble stadig større under Erna Solbergs åtte år i regjering. Bent Høie (H) gjorde fint lite effektivt som helseminister for å løse krisen. Høie la riktignok fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten, men det var på tampen av hans statsrådsperiode.
Helseminister Ingvild Kjerkol skal derimot ha ros for at hun fra første dag tok tak i fastlegekrisen. Et hurtigarbeidende ekspertutvalg ble nedsatt og leverte i to runder konkrete anbefalinger. Flere av disse er fulgt opp med konkret handling. Helseministeren tok også grep underveis ved blant annet å øke bevilgningene.
[ Kjell Werner: Vi blir lurt i matbutikkene. ]
Men det er fortsatt 200.000 nordmenn som mangler fastleger, og 300.000 står på venteliste for å bytte fastlege. Derfor er det langt fram til vi har en fullgod og friskmeldt fastlegeordning. Det må jobbes videre med å redusere fastlegenes mer perifere arbeidsoppgaver. Eksempler på dette er å skrive forskjellige attester og erklæringer.
På den måten kan fastlegene få mer tid til å prioritere den primære jobben; å behandle pasienter. Både fastlegene og ikke minst pasientene kommer ut som vinnere når den politiske medisinen virker. Vi kan ikke være fornøyd før alle har en fastlege å gå til.
Les også: Ekspert om «Trump-sikring» av Europa: – Katastrofen kan forhindres
[ Helge Simonnes: Abortsaken kan nok en gang bli en vinnersak for KrF. ]