De redaktørstyrte mediene presses fra mange kanter. Etter noen gullår rundt pandemien der folk stort sett satt hjemme og så på TV-serier og leste nyheter på mobilen, har dette brått endret seg. Økte renter, høyere priser og generelt nedgangstider har gjort at flere sier opp avisabonnementet sitt.
Tallene for første halvår i år viser at det samlede opplaget for norsk presse faller for første gang siden 2016. Da trenden snudde forrige gang var det fordi mange medier fikk sving på salget av digitale abonnementer. Papiropplaget hadde falt jevnt og trutt i mange år, men da det kom på plass gode digitale abonnementsløsninger begynte pilene å peke oppover igjen. Det samlede opplaget har økt hvert år i perioden 2016 til 2022, og med den kraftigste veksten under pandemien.
Siden 2020 har nordmenn brukt mer penger på strømming, men det siste året har forbruket flatet ut. I takt med at folk har fått dårligere råd, har de redusert forbruket på aviser, magasiner og strømming siden 2022.
Elefanten i annonserommet er hvor stor del av pengene som går til de internasjonale tech-gigantene
De med en husstandsinntekt under 700.000 kroner har ifølge Kantar redusert sitt medieforbruk med 40 prosent høsten 2023 sammenlignet med høsten 2022. Nedgangen er enda sterkere blant de med lavere inntekt som er under 40 år. Denne gruppen er tradisjonelt store forbrukere av betalt medieinnhold, og de har halvert sitt forbruk av betalte medier siden høsten 2021.
Det er ikke bare abonnementsinntektene som faller for de norske mediene. Annonseinntektene går også ned for de fleste mediekategoriene. For avisene er nedgangen på over 5 prosent hittil i år – kraftig ned for papiraviser, men et ørlite pluss for digitalannonsering. Fagpresse og ukepresse faller med tosifra prosenttall. TV-reklame er ned nesten 6 prosent i år, og nedgangen fra toppårene under pandemien er tunge å bære for de reklamefinansierte TV-selskapene.
Elefanten i annonserommet er hvor stor del av pengene som går til de internasjonale tech-gigantene. Av en samlet annonseomsetning på 25 milliarder i det norske markedet, så tilfaller drøyt 10 milliarder kroner de norske redaktørstyrte mediene. Omtrent like mye går til Google, Facebook og andre internasjonale sosiale medier, ifølge tall fra Institutet for reklam och mediestatistikk (IRM). Til sammenligning utgjør den samlede pressestøtten til norske medier 400 millioner kroner.
Det brukes altså omtrent like mange norske annonsekroner hos selskaper som sluser overskuddene ut av landet uten å betale skatt til Norge som det kjøpes reklame for i norske redaktørstyrte medier. Dette blir dobbelt feil – både at pengene brukes hos utenlandske ikke-redaktørstyrte medier, og at disse selskapene heller ikke bidrar med skatt til det norske fellesskapet.
[ Kombinasjonen sterke følelser, moral og religion er en ganske bitter cocktail (+) ]
Regjeringen har adressert problemstillingen i Hurdalsplattformen: «Regjeringa vil arbeide for at dei globale medie- og teknologiaktørene viser openheit om bruk av data og betaler skattar og avgifter i dei landa dei opererer i», heter det i regjeringsplattformen. Mediebransjen venter i spenning på hvilke grep regjeringen skal ta for å sikre skatteinntekter av milliardene som tech-gigantene sluser ut av landet.
Som følge av inntektssvikt og kostnadsøkninger kuttes det nå med ganske hard hånd i mange av mediehusene – blant annet disse som er omtalt på Medier24.no:
- TV 2 er midt i en runde der det skal spares 400 millioner. De skal redusere med 120 årsverk, av disse er 40–50 faste.
- VG meldte rett før jul at de skal kutte 40 millioner neste år. Som en følge av det må de redusere med 18 årsverk i tillegg til noen stillinger der de som har sluttet ikke er blitt erstattet.
- Norsk Telegrambyrå (NTB) er også rammet av svakere økonomi i mediehusene. Inntektene faller, og dermed må NTB redusere bemanningen med 14 av 150 årsverk.
Mediene har tradisjon for å nedbemanne på en ryddig måte i tråd med den norske modellen. Tillitsvalgte er med i drøftingsmøter underveis i prosessen, og det nedbemannes ofte ved hjelp av gavepensjon, frivillige sluttpakker og nedbemanning gjennom naturlig avgang. Som oftest pleier disse tiltakene være nok til at det ikke går til oppsigelser. Uansett går slike nedbemanninger ut over den journalistiske kvaliteten. I tider med krig, konflikt og polarisering trengs det sterkere medier, heller enn svakere.
[ Et barns bunnløse fortvilelse? Noen dager før jul ble det for mye ]
Flere studier viser at det er høy tillit til norske medier blant det norske folk. Koronapandemien understreket ifølge Medietilsynet samfunnets behov for å kunne stole på mediene. Ifølge Kantar er det imidlertid 15–20 prosent av befolkningen som ikke har tillit til mediene, og disse gruppene er i liten grad brukere av de redaktørstyrte mediene. I denne gruppen ser vi en overvekt av menn, yngre og de med lavere utdanning.
Disse har i stedet høyere tillit til sosiale medier og alternative nyhetsplattformer, særlig på høyreflanken. Kantars tall indikerer en nedgang i tilliten til de etablerte norske nyhetsleverandørene. Forskningsdirektør Knut-Arne Futsæter i Kantar mener at personalisering av innhold og mer differensiering av priser er grep som kan nå flere i de gruppene som i liten grad abonnerer.
Det er urolige tider i privatøkonomien til folk flest i Norge, og verden er et mer urolig sted enn på flere tiår. På vei inn i et nytt år pågår det to store kriger der både mennesker og roboter kjemper om sannheten i sosiale medier. Det finnes regimer i Europa som er opptatt av å kontrollere mediene, og i 2024 er det valgår i USA, der den sannsynlige utfordrerkandidaten til vervet som verdens mektigste mann har et svært lemfeldig forhold til sannhet.
Det er all grunn til å slå ring om mediene våre. Vi trengs mer enn noen gang.
[ Debatt: Matkøene har mer enn én årsak ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
