Kommentar

Vålerenga takker Ilic, men må lide en uke til

(Vålerenga - Tromsø 1-1). Vålerenga rykket IKKE ned, men må bygge seg opp til enda en skjebneuke. Men nå er det selvtillit i denne gjengen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

INTILITY ARENA (Dagsavisen): Da fjorårets Skeid-spiss Jakob Napoleon Romsaas banket inn Tromsøs utligning langt inn i overtiden, gikk tankene til Norge – Skottland tidligere i år. Ett baklengsmål til ville sendt Vålerenga ned i OBOS-ligaen. Norge slapp inn to på Ullevaal, for VIF var ett baklengs ingen krise, men to ville vært det.

Det hadde jo heller ikke hjulpet laget å vinne på Intility, i sluttminuttene handlet det bare om å berge dette ene poenget. Det klarte de, men evnen til å skape hysterisk dramatikk er de ikke ferdig med. Men de har berget plassen foreløpig gjennom to sterke prestasjoner i de to siste kampene. For Vålerenga var det beste laget som skapte mest mot et Tromsø som glapp sølvet, men som likevel feiret bronsemedaljene.

Andrej Ilic ble igjen Vålerengas redningsmann da han scoret sitt nioende mål for Vålerenga. Serberen har vært klubbens viktigste og helt avgjørende signering denne sesongen. – Im nervous, sa han til oss sist vi snakket med ham etter en VIF-trening. Han følte at det meste av presset ble lagt på hans skuldre.

Vålerenga hadde berget plassen hvis Lillestrøm hadde fått inn en scoring i Sandefjord, men den hjelpen kom aldri. Men gudene skal vite at LSK prøvde. Da måtte VIF nøye seg med det nest beste. Og det er tross alt en redningsplanke. Men to kamper mot fjorårets eliteserielag Kristiansund blir ingen tur i parken. Første kamp spilles i Kristiansund onsdag. Alt avgjøres på Intility søndag om en uke.

Det var eventyrlig kaldt på Intility, og det var en like eventyrlig stemning blant både VIFs og Tromsøs supportere. Alle skjønte hvor mye som sto på spill. Her skulle både temperaturen i eget hode og i lufta håndteres. Det var risiko opp mot sikkerhet. Men store målsjanser ble det ingen av før pause.

Og da lagene gikk for å slappe av og få varmen i et kvarter, var fortsatt Vålerenga i OBOS-ligaen, mens Tromsø var på bronseplass, bare målforskjell unna sølv. Her kunne en eneste scoring endre det meste. Og alle aktørene visste det.

Selv om det var kaldt, ble det bokstavelig talt hett på Intility. Slik så det ut da Østblokka fyrte opp etter pause.

Annen omgang måtte utsettes noen minutter for å bli synkronisert med de andre kampene. Supporterne på Østblokka svarte med å fyre på alle sylindere, det haglet bluss inn på banen og dommer måtte stoppe kampen noen minutter. Speaker svarte med advarsel.

Men kampen fortsatte og da endelig scoringen kom ved Andrej Ilic var delmålet nådd. VIF rykket opp til kvalifiseringsplass. Nå handlet det om å unngå tap for å berge et videre liv i Eliteserien. Men alle de blåfrosne 13.000 som var til stede på dette oppgjøret hang ikke helt med i svingene i hvordan tabellen så ut.

Så for mange var det et skrekkens sekund da Jakob Romsaas banket inn utligningen langt inn i overtiden. Betydde det nedrykk? Nei da, det måtte komme ett baklengs til. Og det gjorde det ikke. Et hardtarbeidende VIF-lag kjempet helt inn og det hadde heller ikke endret situasjonen om VIF hadde fått inn et seiersmål. For ettersom Sandefjord vant, tok de den siste sikre plassen. Hadde VIF vunnet 2-1, ville Sandefjord vært foran på målforskjell. Men Vålerenga vant ikke og ble stående med sin ufattelige svake hjemmestatistikk, svakest av alle i Eliteserien: To seire på 15 kamper.

Stabæk ble søndagens store taper som etter 0–3 for Haugesund må ta den tunge veien ned i OBOS-ligaen igjen. Stabæk er blitt et heislag.

Bodø/Glimt, Brann og Tromsø ble årets medaljevinnere, Aalesund og Stabæk går ned, mens Vålerenga fortsatt er årets største negative overraskelse med sin 14. plass.

I 2005 ble Amund Skiri seriemester med Vålerenga, nå trener han Kristiansund. Det blir nye historier å fortelle fra denne sesongen som det virker aldri tar slutt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen