Kommentar

Demokrati og folkestyre koster cirka 400 millioner kroner

Senterpartiet får kjefta. Men det er arven etter Erna Solberg vi må betale dyrt for i dag.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kall det reversering eller bakstreversk eller bruk hvilken som helst negativ beskrivelse du måtte ønske. Det blir ikke nødvendigvis riktigere av den grunn. Og Senterpartiet vil stå på sitt og kreve folkeavstemning i Søgne og Songdalen uansett hvor høyt du roper.

Det betyr trolig at Kristiansand kommune vil bli mindre. Det kommer til å koste mye penger – inntil 400 millioner, antydes det – og kreve mange arbeidstimer. Det får så være, kan man hevde. Demokrati og folkestyre har en pris.

Dette er arven etter Erna Solberg

Før vi bruker flere store ord om små kommuner får vi koste på oss en kjapp oppsummering av hva saken gjelder:

I 2016, omtrent på høyden av Erna Solbergs dårlige funderte regionreform, ble det holdt folkeavstemning i kommunene Søgne og Songdalen om å slå seg sammen med Kristiansand. Det ble stort neiflertall i begge kommunene.

Tanken om en kommunesammenslåing i sør burde med det være død, selv om Kristiansand gjerne ville slå seg sammen med de to (mye) mindre kommunene.

At én av tre kommuner ville slå seg sammen ga nemlig ikke det borgerlige flertallet på Stortinget anledning til å bruke tvang. Tvang skulle bare brukes i «helt spesielle tilfeller», der én kommune blokkerte ønsket til flere. Det var ikke tilfelle i denne saken.

Under saksutredningen til Stortinget ble det likevel lagt til grunn at to av tre av kommunene ønsket sammenslåing. Dermed ble de tre tvangssammenslått til storkommunen Kristiansand – med 85 mot 84 stemmer.

Søgne og Songdalen var ikke mer.

Senterpartiet var den tydeligste motstanderen av den borgerlige reformen. Partiet var tydelig foran valget i 2021: Fylkene Viken, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark skulle deles opp igjen, og kommunene Ålesund og Kristiansand ville splittet i flere mindre kommuner dersom Senterpartiet fikk makta.

Senterpartiet fikk makta. Det burde derfor ikke overraske noen at partiet nå står på sitt. Det heter å holde valgløfter, og er noe de fleste vanligvis setter pris på.

I denne saken får Senterpartiet likevel mye juling. Fra borgerlig hold, selvsagt, og fra deler av Arbeiderpartiet og en rekke kommentatorer. «Reversering» og «bakstreversk», du vet.

Ordføreren i Kristiansand er kanskje han som bråker mest, enten han heter Jan Oddvar Skisland og kommer fra Arbeiderpartiet eller Mathias Bernander og er Høyres nye ordfører i kommunen.

Argumentet er det samme enten det står (Ap) eller (H) bak navnet til ordføreren: Kristiansand vil ikke deles i tre, for det har politikerne i kommunen bestemt. Ved flere anledninger. Flertallet ønsker det ikke.

Det er korrekt, på en måte. Og galt på mange andre.

Det har nemlig alltid vært flertall for sammenslåing i Kristiansand. Det er Søgne og Songdalen som var motstandere, som vi har sett. Men Søgne og Songdalen finnes jo ikke lenger. Et flertall i de to kommunene utgjør bare et lite mindretall i storkommunen som har slukt dem.

Loven sier i dag at kommunestyret må godkjenne folkeavstemninger og innbyggerhøringer om oppløsning av kommunen. Dermed har Kristiansand makta i saken.

Regjeringen foreslår å endre inndelingsloven slik at staten kan gjennomføre folkeavstemninger på tvers av kommunestyrets ønsker. Saker er ute på høring.

Høyre-ordføreren i Kristiansand roper «overkjøring». Regjeringen svarer at det er «oppsiktsvekkende at Høyres store kritikk» av regjeringen er at «vi velger å lytte til folk».

Og her står saken: Høyre mener Kristiansand er akkurat passe stor til å ha siste ord. Regjeringen er villig til å kjøre over ett lokalt nivå for å la ett annet og mindre nivå få viljen sin hørt. Det vil si:

Det er ikke sikkert det er flertall for oppløsing i Søgne og Songdalen.

Men det får vi vel snart vite, for Senterpartiet kommer ikke til å gi seg i denne saken.

Det er mulig å skjønne dem som mener at hele problemstillingen er unødvendig støy i en dyrtid og krisetid. Personlig mener jeg likevel Senterpartiet har rett: La folk bestemme så lokalt som mulig i lokale spørsmål.

Én ting uansett er sikkert: Situasjonen har oppstått på grunn av en dårlig planlagt og like dårlig gjennomført regionreform i borgerlig regi. Dette er arven etter Erna Solberg.

Det kan være greit å huske før man lar skjellsordene hagle over Senterpartiet i denne saken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen