Britney Spears var tenåringsidolet som samtidig skulle selges som menns leketøy. Hun var født for å gjøre deg lykkelig. Hun var både jomfrua og slaven din, som fikk låter skrevet av blant andre den svenske popmaskinisten Max Martin og R&B-artisten R. Kelly. Tirsdag kom memoarene hennes «Min egen stemme».
Året var 1998. Amerikansk R&B hadde skylt over Atlanteren og inn i Norge. Max Martin hadde skrevet en forventet hitlåt til R&B-trioen TLC − som forkastet den.
TLC hadde surfet på bølgen av tøffe kvinnelige afroamerikanere som rappet om feminisme, med tydelig androgynt image. Det var åpenbart at «Hit me baby one more time» ikke passet for dem.
«Ingen disrespekt overfor Britney. Det er bra for henne. Men skulle jeg si «Hit me baby’? Hell no!», svarte T-Boz MTV i 2013, på spørsmål om hva hun syntes om sangen, og uttrykte samtidig tydelig at det ikke var en låt for TLC.
[ Britney-boka: En skrekkhistorie om livet i rampelyset ]
Låten gikk istedet til 16 år gamle Britney Spears − som uttrykte noe helt annet enn det TLC gjorde:
College girl. Uskyldig og skyldig på en og samme tid. Frigjort og slave. Opptatt av egne rettigheter, samtidig som hun ga kontrabeskjeden om at hun var født for å gjøre deg lykkelig. Skapt av menn for å behage menn. En merkevare var født.
«It’s outrageous when I move my body. Outrageous when I’m at a party. Outrageous in my sexy jeans. Outrageous when I’m on the scene. Outrageous, my sex drive», sang 22-årige Britney i 2003, skrevet av R&B-artisten R. Kelly. Kelly skrev også låta «Age ain’t nutn but a number» til 15-årige Aaliyah, som han samtidig giftet seg med. Selv var han 27. Han ble senere dømt for barnepornografi og overgrep mot unge jenter.
Britney Spears har sonet en fengselsstraff i store deler av livet, sannsynligvis siden tidlig barndom − uten å ha gjort noe galt.
Selv var jeg aldri noe særlig fan av Britney Spears − verken musikken eller ikonet. Musikksmaken min lå nærmere trioen som avviste «Hit me baby one more time» − med god grunn. Jeg ble ikke interessert før hun truet paparazzier og barberte hodet, og ikke fan før hun ble andres mobbeoffer. Da kjente jeg at jeg ville forsøke å se ting fra hennes ståsted.
Jeg har ikke tenkt å bruke mye spalteplass på privatlivet til Britney Spears − det er det en haug av andre kommentatorer som kommer til å gjøre, men det må nevnes at privatlivet hennes har vært i offentlighetens interesse siden hun var 10 år og barnestjerne, og den middelaldrende programlederen Ed Mc Mahon på «Star Search» lurte på om hun ville være kjæresten hans. Etter dette har det gått radig.
Som Laura Snapes i The Guardian påpeker, så ble Spears utskjelt etter bruddet med Justin Timberlake, og ble grillet av reporteren Diane Sawyer i så alvorlig grad at man skulle tro hun var en krigsforbryter, og ikke en artist.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/4IIHGV7MI4FIWF7RADEXNEIQYE.jpg)
Men, selv om Spears er et produkt som ble skapt og solgt av menn som tjente seg styrtrike på henne − Max Martin har en estimert inntekt på mellom 40 millioner og 60 millioner dollar per år, og mange av millionene kommer av hitene han har skrevet for Spears – kan man også tolke livet hennes gjennom tekstene hennes. Og det er ikke sånn at hun ikke har forsøkt å fortelle oss noe oppgjennom årene.
«Say hello to the girl that I am. You’re gonna have to see through my perspective. I need to make mistakes just to learn who I am. And I don’t wanna be so damn protected», synger hun i låta «Overprotected» i 2011, hvor hun på refrenget sier at hun ikke kan noe for at hun føler at livet hennes har vært så overbeskyttet.
Det er godt kjent at Spears har levd i fangenskap i mange år, og mistet autoriteten over egen økonomi. I «Min egen stemme» forteller hun at faren hennes, som utnevnte seg til formynder og styrte både økonomien og privatlivet hennes fra 2008 til 2021, truet med å få henne til å se ut som en idiot i retten, om hun strittet imot.
[ Nok en Britney Spears-dokumentar er klar – nå om livet etter vergemålet ]
«Jeg var for syk til å velge min egen kjæreste, men likevel frisk nok til å være med i sitcoms og morgenshow og opptre for tusenvis av mennesker i en annen del av verden hver uke», skriver Britney i boka, og legger til at hun fra da av begynte å tro at faren utelukkende så på henne som en noe som kunne gjøre lommeboka hans tykkere.
Det er til å bli syk av. Britney Spears har sonet en fengselsstraff i store deler av livet, sannsynligvis siden tidlig barndom – uten å ha gjort noe galt. Samtidig ble hun gjenstand for moralisering, mobbing, og omtalt som «uansvarlig», «white thrash» og et «dårlig forbilde».
Men lenge før overformynderi og fengsel: Samtidig som Britney Spears ble drevet fra skanse til skanse i 2002 for utroskap mot N*Sync-frontfiguren og det «hvite R&B-alibiet» Justin Timberlake som hun gikk i tospann med i double denim, viste hun også for mange at hun var en musiker.
Den pianodrevne popballaden «Everytime» er skrevet av Britney selv i samspill med backing-sangeren hennes Annet Artani − med en svært ydmyk tekst, der Spears ber om nåde og tilgivelse overfor Timberlake:
«I may have made it rain. Please, forgive me. My weakness caused you pain. And this song’s my sorry». Måten stemmen hennes fremfører «sorry» på, er til å få frysninger av.
Og dette etter at hun hadde blitt fremstilt av programledere og andre som en hore, for utroskapen. Mer ydmyk kan man vel strengt tatt ikke bli, selv for en som har sunget låter som «I was born to make you happy« og «I’m a slave for you», tidlig i 20-årene.
Eventuelt - kanskje prøvde hun å si oss noe allerede som 17-åring, i Max Martin-produserte «Lucky»:
«She’s so lucky, she’s a star. But she cry-cry-cries in her lonely heart, thinking: If there’s nothing missing in my life, then why do these tears come at night?»
[ Kanskje blir vi mer lykkelige av å gjøre noe med verden, enn å rømme fra virkeligheten? ]
Man trenger verken å ha hørt gjennom låtkatalogen til Britney Spears, eller være fan, for å forstå hva hun har gjennomgått. Veldig mange kvinner som var unge på nitti- og 2000-tallet, vil kjenne seg igjen i denne «damn if you do, damn if you don’t»: Den evige dansen av forventninger om at man skulle være sexy, men aldri frigjort.
Da Spears i 2007 barberte hodet, ble hun gjenstand for latterliggjøring. I dag kan det hende at hun hadde fått kultstatus for samme gjerning. For det hun gjorde, selv i desperasjon, var å bryte med skjønnhetstyranni og tradisjonelle forventninger.
Når vi nå ser tilbake på 2000-tallet med himlende øyne, kan vi kanskje si at verden har beveget seg litt fremover på noen områder. Britney er tildels fri, og R. Kelly vil være buret inne frem til år 2045. Minst.