Omkvedet var at det var et ansvarlig og kjedelig budsjett fordi oljepengebruken lå under tre prosent av Oljefondets verdi og det ikke kom noen store skattesjokk som førte til en radering av verdier på Oslo Børs eller økt politisk risiko.
Dette sier mer om hvor numne vi har blitt av regjeringens politikk enn om ansvarligheten i budsjettet. Vi ser oss blinde på oljepengebruken, som for øvrig ikke er så mye bruk av oljepenger, som av forvaltet kapital, som gjør oss ekstremt sårbare for kriser og børsfall. Oljefondsjef Nicolai Tangen har spådd at markedet fort kan falle 40 prosent. Da har staten få økonomiske buffere til å dempe fallet, i og med at fondet nå er så stort at en moderat prosentbruk ikke er gyldig som målestokk. Dessuten er det nå den dårlige kronekursen som øker verdien av fondet. At statsfinansene er avhengig av dårlig kronekurs er alt annet enn kjedelig.
Dette kan lett bli en ond spiral av pengebruk
I tillegg har eierbeskatningen i Norge fordoblet seg på rekordtid, slik at bedriftseiere og investorer flytter ut av Norge for å unngå å måtte tappe norske arbeidsplasser for viktig kapital for omstilling gjennom utbytteskatt og formuesskatt. I Asker kommune ble det innført ansettelsesstopp som følge av at deres største skatteyter flyttet ut, og de ikke visste hvordan det ville slå inn. Er det virkelig investorflukt som må til for å begrense veksten i offentlig sektor?
Samtidig som vi må omstille Norge til et nullutslippssamfunn, organisere oss bedre og jobbe smartere, så opprettholder regjeringen den situasjonsbestemte midlertidige forhøyede arbeidsgiveravgiften, noe både nærings- og organisasjonsliv kaller en straffeskatt på de kompetansearbeidsplassene som skal ta oss gjennom omstillingen. Resultatet vil først være økte kostnader for arbeidsgivere, som da gjerne ser til utlandet for å flytte oppgaver ut. Dernest kan det forplante seg til lavere lønninger til ansatte, og både redusere verdien av høyere utdannelse i Norge, men også Norges evne til å tiltrekke seg utenlandsk kompetanse i et allerede stramt arbeidsmarked. I Stortinget har jeg stilt spørsmål til finansministeren om hvilken situasjon som må oppstå for at den situasjonsbestemte midlertidige forhøyede arbeidsgiveravgiften kan fjernes, uten å få svar på det.
De som mener det er et ansvarlig budsjett fordi det ikke ser ut til å drive opp renta ytterligere, ser ut til å ha glemt at Norges Bank har løftet rentebanen flere ganger. Dette har flere årsaker, men Norges Bank får ingen drahjelp av regjeringens budsjetter i pengepolitikken. Det er ikke regjeringen som treffer Norges Banks rentebane, det er Norges Bank som justerer sine forventninger for å treffe regjeringens pengebruk. Dette skjer samtidig som venstresida og LO plasserer skylden for nødvendige rentehevinger for å kvele inflasjon og prisvekst på sentralbanksjefen, og bare overser at nøytral eller økt pengebruk fra regjeringens side bidrar til å legge press på renta. Regjeringen vil gi lavere barnehagepriser for å avhjelpe barnefamilier med stram økonomi, samtidig som de samme barnefamiliene antakeligvis nå betaler det tredobbelte i økte renter. Dette kan lett bli en ond spiral av pengebruk, der økt pengebruk fører til mer behov for statlige almisser og flere som blir avhengig av disse, som igjen fører til økt pengebruk.
Renteøkningene skaper selvsagt uro og frykt i husholdningene, og vi ser nå boligmarkedet kræsje i sakte film. Antall igangsettinger av nye boliger har falt kraftig så langt i år, til tross for at behovet for nye boliger for å løse boligmangelen er høyere i pressområdene enn noen gang. Dermed kommer kravet om å bruke mer penger på statsbudsjettet for å bygge flere boliger til flyktninger og studenter gjennom å øke lånerammene til Husbanken og tilskuddene til boligbygging. Det jobber over 400.000 i bygg- og anleggsnæringen, som er Norges største fastlandsnæring. Byggenæringens Landsforening ber om at det lempes på permitteringsregelverket, slik at vi ikke mister viktig kompetanse i en næring vi vet det vil løsne for når renta flater ut og folk tør å kjøpe ny bolig. Spørsmålet er om vi har råd til å la folk gå permittert når vi vet at andre bransjer roper etter den samme kompetente arbeidskraften.
Vi har lærermangel og for mange ukvalifiserte lærere i skolen. Regjeringens svar er å innføre et grendeskoletilskudd for å opprettholde skoler som ikke kan forsvares av elevtallet. Barnefattigdom er mest utbredt i de store byene. Regjeringens svar er gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms. Politiet sliter med å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn. Regjeringens svar er å opprette politiutdanning i Alta. Politiet trenger flere politifolk. Regjeringens åpner politikontorer politiet sier de ikke trenger.
Privat næringsliv sier at mangelen på kvalifisert arbeidskraft hindrer vekst og verdiskaping. Regjeringen innfører en ekstra arbeidsgiveravgift og øker veksten i offentlig sektor. Når det først innføres en grunnrenteskatt på havbruk, så innrettes den slik at den oppfordrer til skatteplanlegging gjennom omstrukturering til mindre selskaper med lavere inntjening. Og da har jeg ikke en gang begynt på reversering domstolsreformen, oppløsningen av Viken, milliardoppkjøpet av Meråker Bruk og innføring av gratis fergetilbud som til alt overmål har gitt færre avganger og dårligere tilbud.
Man må gjerne mene at dette er et kjedelig budsjett, men de langsiktige effektene av manglende omstilling og dårlige prioriteringer kan fort bli alt annet enn kjedelige.
