Arbeiderpartiets sjelegransking etter krisevalget 2023 er i gang. De tidlige forsøkene på egenanalyse tyder på at elektrifisering av Melkøya, vindturbiner på Fosen, strømpriser, dyre matvarer, partisekretær Kjersti Stenseng og partileder Jonas Gahr Støre har skylden. Listen kan utvides.
Aps nedtur minner om andre storheters fall. Ap er politikkens Rosenborg. En gammel storhet med en tydelig leder og et gjenkjennelig spillemønster/gjenkjennelig politikk opplever at de gamle oppskriftene ikke fungerer. Gro og Jens er ute av politikken, Nils Arne Eggen er død og etterkommerne får det ikke til.
Rosenborg har hentet inn Åge Hareide, Kåre Ingebrigtsen med flere for å få dem til å hoppe etter Nils Arne Eggen. Troen på at en frelser, eller i hvert fall en Lasarus-effekt, er sterkt til stede også i Arbeiderpartiet der begrepet er gitt navnet Kari-effekt. Etter mandagens landsstyremøte, der valgevalueringen ble blåst i gang, pekte Jonas Gahr Støre og flere kommentatorer sørvestover i retning Kari Nessa Nordtun. Ikke fordi hun skal overta – ikke ennå – heller ikke fordi Kari kan gå på vannet, men kanskje i håp om at Kari kan gjenopplive Ap.
[ Det står dårligere til enn mange innbiller seg ]
Kari har gjort det klart at Stavanger er hennes base, men de mange forventningene som bygges opp kan tyde på at et ja til en statsrådspost nærmer seg. Oppbyggingen av den avtroppende Stavanger-ordføreren som leder av partiets energiutvalg og medlemskap i sentralstyret, innebærer at Youngstorget satser på Kari Nessa Nordtun.

Håpet er at populariteten til en som fører Ap fram til sitt beste valg i Stavanger på 40 år, kan snakke med folk og har gjennomføringskraft, kan smitte over på moderpartiet. Det er lov å håpe på Kari-effekten på samme måte som Rosenborg håper at noen drysser Nils Arne-effekt over trøndersk vrakgods.
Kari opplever så sterk popularitet at hun er en nasjonal nyhet. Popularitet er kjekt å ha, og hvem har vel glemt hvor populær Jonas Gahr Støre var som utenriksminister? Inntil for noen uker siden var Erna Solberg kjempepopulær, noe hun ikke var de første årene som Høyre-leder. Men Riks-Kari vil være noe helt annet enn ordføreren Kari. Sakene som har Karis stempel på – gratis skolemat, tannhelsestøtte, gratis kollektivtrafikk – er resultater av samarbeidet med SV, Rødt, MDG, Sp og Folkets Parti lokalt. Utenom billigere SFO er det få Stavanger-reformer som kan eller vil få gjennomslag i Jonas-Ap.
Regjeringen har mer enn nok med å gjennomføre Sps reverseringer – en upopulær og dyr politikk som sannsynligvis har bidratt sterkt til å trekke Ap nedover. Det går an å håpe på universelle velferdsreformer og politikk som slår an blant velgere som knuges av dyrtid, men realismen er tvilsom så lenge Sp er regjeringspartner.