Det er knapt til å tro den situasjonen Jonas Gahr Støre står i nå. Og det hjelper så forsvinnende lite for statsministeren å vinne TV-debatter med god politikk hvis han i velgernes øyne har de dårligste politikerne på laget. Så enkelt ser det ut.
Ti dager før et svært viktig valg for Arbeiderpartiet, et historisk kanskje avgjørende valg for et parti, en bevegelse og en svært presset statsminister, slo atter en habilitetsbombe ned. I løpet av noen vonde sommeruker har Støres parti gjennomgått tre saker der statsråder har blitt tatt for manglende forståelse av reglene for habilitet. Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe måtte gå av. Tonje Brenna har overlevd. Onsdag kom den fjerde.
Det er ganske utrolig at hun ikke har gjort mer generelt, og den siste tida spesielt
Utenriksministerens ektemann Ola Flem har handlet hyppig, gjennom aksjefond, men også gjennom kjøp av enkeltaksjer i børsnoterte selskaper. Blant disse er våpenprodusenten Kongsberggruppen og lakseprodusenten Grieg Seafood. Begge er eksempler på selskaper som påvirkes av regjeringens politikk. Norsk våpenhandel er underlagt Anniken Huitfeldts departement.
[ Markedet som herre, markedet som tjener ]
Huitfeldt kjempet i Utenriksdepartementets lokaler en desperat kamp for sitt politiske liv. Hun la seg flat, sa unnskyld og var lei seg. Innrømmet en grov feil. Hun bedyret at hun gjennom 15 år som statsråd og leder for Stortingets utenrikskomité har god erfaring med å håndtere taushetsbelagte opplysninger. Også mannen hennes skal ha lest og satt seg grundig inn regjeringens politiske håndbok som definerer habilitetsreglene.
Der står det å lese: «Politisk ledelse skal generelt utvise en betydelig grad av aktsomhet ved sine disposisjoner i aksjemarkedet … Det samme gjelder politikernes nærstående».
Utenriksministeren understreket at situasjonen er hennes ansvar, at hun ikke har vært aktsom nok og burde visst om mannens investeringer. Hun forklarer at mannen har bygd «vanntette» skott mellom seg og henne, og at hun derfor ikke har visst om aktivitetene. Han har søkt å beskytte henne ved ikke å fortelle, var underteksten. Hun definerer seg som såkalt «uvitende inhabil», men like fullt inhabil.
[ Erna Solberg må feie frenetisk for å holde farlige ord under teppet ]
Det er ganske utrolig at hun ikke har gjort mer generelt, og den siste tida spesielt, for å få innsikt i mannens aksjehandler. Hun burde åpenbart stilt flere spørsmål når habilitet og aksjehandler har kostet regjeringen hun sitter i så dyrt denne sommeren. At hun ikke før 6. august sjekket med sin mann, som hun med all sannsynlighet deler økonomi med, om hvor han hadde sine plasseringer, inngir svært lite tillit. Regjeringskollega Ola Borten Moe (Sp) måtte 21. juli trekke seg etter kjøp av aksjer som brøt med regjeringens habilitetsregler.
Statsministeren har allerede uttrykt at han har tillit til sin utenriksminister. Støre har etter alt å dømme hatt lengre tid på å fordøye saken enn den norske offentligheten. Hans dom har falt. Huitfeldt blir sittende. Ektemannens investeringer virker å ha vært mange, men små. Hun har vært uvitende.
Kanskje er også den politiske gevinsten for Støre hos Arbeiderpartiets egne − ved å vise lojalitet og tilgivelse overfor veteranen Huitfeldt − større enn av å følge impulsen fra skuffelsen og dytte atter en statsråd ut i mørket. For vil det å gi henne sparken forandre eller forbedre posisjonen for partiet eller regjeringen? Tvilen kommer henne tilgode.
Helt sikkert er dette: Å beholde en dreven, kompetent utenriksminister på post i en svært dramatisk internasjonal tid, er åpenbart viktig for en kjølig statsminister. Viktigere enn mye annet. Det kan være en klok konklusjon på en jævlig situasjon.
[ Jonas Gahr Støre styrer mot tidenes nederlag ]
[ Det hjelper ikke at alle elsker Raymond ]