Mímir Kristjánsson ut mot Nav-kø: – Uakseptabelt

Flere fortvilte Nav-brukere har den siste tiden vært i kontakt med Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen. De forteller om angst og usikkerhet fordi Nav nå har rekordlange saksbehandlingstid – som skyldes nedbemanning og ferieavvikling i sommer, slik Dagsavisen skrev tirsdag.

– Det er viktig å huske på at dersom Nav arbeid og ytelse bruker lengre tid enn 8 måneder på en uføresøknad så blir søker stående helt uten inntekt. Etter 8 måneder stopper AAP og det er ikke mulig å få noe mer penger fra folketrygden før vedtaket på uføretrygden kommer. Det betyr også at du da står der rettsløs. Du har ikke en sak du kan klage på, og du fyller ikke vilkårene for noen andre ytelser etter folketrygden, sa Thoresen.

Dette får stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, til å reagere.

– Jeg vil si det bør få alarmklokken til å gå, når velferdsstaten venter i mange måneder med å innvilge velferdsordninger. Ikke fordi det er tvil om de har rett til det, men fordi køer og saksbehandlingstid ikke fungerer for de som har krav på det. Har man dårlig økonomi, er det ikke riktig at man skal gå flere måneder uten inntekt og være syk, sier han.

– Det er uakseptabelt.

– Tre ting som kan hjelpe Nav

Partiet Rødt har identifisert tre hovedgrep som de mener kan løse opp i Nav-floken.

– Nav har signalisert tidligere at de har behov for fagressurser. De har blitt utsatt for ostehøvelkutt, derfor må vi styrke Nav. Sykepengeklagene er en historie i seg selv, at den skyldes at Nav hadde behov for nytt IT-system, men ikke fikk penger til det – og derfor måtte de ta ressursene fra de som behandler klager, er nytteløst. Man kan ikke sette slikt på vent, det må man finne penger til, sier Kristjánsson.

Punkt to, mener partiet er å omprioritere ressurser innad i Nav.

– Det er lagt altfor mye penger og ressurser på kontrollsystemer som skal passe på at ingen får for mye i trygd. Det virker som at det er viktigere, enn å sikre at de som har krav på hjelp får det de skal. Rett før jul bestemte regjeringen seg for å sette inn flere titalls årsverk for å granske dagpengeutbetalingene under koronapandemien. Samtidig ser vi at det er kø, der folk uten inntekt ikke får uføresøknadene sine behandlet, sier Kristjánsson.

– Vi mener at det brukes altfor mye ressurser på å straffe folk, og for lite ressurser på å faktisk hjelpe folk.

Til sist, mener han at systemene er for innviklede.

– Man må gjøre alle disse reglene enklere. Det er en haug med unødige regler i Nav som båndlegger ressurser. Som for eksempel at alle på AAP må sende inn meldekort to ganger i måneden. Hvorfor det? Har du kreft, så har du det. Da skal du ikke måtte sende inn meldekort for å få penger.

Kristjánsson sier at med de om lag tjue tusen menneskene som jobber i systemet, er mange pålagt en haug oppgaver som ikke er nødvendig.

– Vi bruker rett og slett ikke de flinke folka på Nav godt nok. Tjue tusen mennesker er større enn innbyggertallet i mange norske byer. Disse ressursene må kunne utnyttes bedre.

[ Ropet etter gratis mat blir bare høyere: – Vi har ikke lyktes som samfunn ]

Kristjánsson støtter Thoresen

Stine Olsen, direktør i Nav arbeid og ytelser bekreftet overfor Dagsavisen tirsdag at saksbehandlingstiden har økt, og at det bekymrer dem.

– Det stemmer at saksbehandlingstiden har økt. Det er forventet at saksbehandlingstiden går ned med 2 uker i løpet av august. Det er normalt at saksbehandlingstiden går noe opp i løpet av sommeren på grunn av ferieavvikling, sa Olsen til Dagsavisen.

– Den viktigste årsaken er at Nav Arbeid og ytelser har en lavere bemanning og mindre overtidsbruk i 2023 enn vi hadde i 2022. Dette skyldes endrede rammevilkår. Det har samtidig vært nødvendig å prioritere ressurser til sykepengeområdet for å behandle nye søknader om sykepenger og ordinære refusjoner til arbeidsgivere. Flere må nå vente lenger på å få saken sin behandlet. Det ser vi alvorlig på, og vi forsøker å unngå at noen som har rett til en ytelse blir stående uten inntektssikring. Det gjør vi blant annet ved å prioritere de som har ventet lengst på svar. Det er også satt av ekstra penger til saksbehandling av søknader om uføretrygd høsten 2023, fortsatte hun.

AAP-leder Elisabeth Thoresen mener dette er resultatet av en politisk nedprioritering av de syke og svake, noe Kristjánsson er enig med henne i.

– Det virker som at man tenker «de har tid til å vente, de sitter jo der», men det er jo helt feil! De har absolutt ikke verken tid eller råd til å vente så lenge. Skal de leve på kreditt i banken i fem-seks måneder? Når de får AAP kun i åtte måneder, blir det ikke stort igjen, sier han.

– Det må være Nav sin førsteprioritering at syke får pengene sine. Det er sikkert mange grunner til å ha så mange skjema, meldekort og oppfølgingsritualer, men hvis du på grunn av ressursmangel ikke klarer å gi folk pengene de skal ha, så må du flytte ressursene.

Han mener det må være mulig å velge riktig blant to onder.

– Det er et bitte lite problem om noen tasker til seg litt for mye, og et stort problem som det vi har nå, at du bruker et halvt år av uføretiden på å vente på søknaden din. Hva skal du gjøre da, når du er for syk til å jobbe? Velferdsstaten finnes ikke for å kontrollere folk, men for å gi dem støtte når de trenger det.

[ (+) Deeyah Khan: – Jeg kommer alltid til å være en aktivist ]

– Ulike regler lager krøll

I august 2022 publiserte SSB en rapport som viser at flere enn 900.000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner. Det viser statistikken Fattigdomsproblemer for 2021. Andre materielle og sosiale goder ble også kartlagt, og viste at det flere enn 300.000 personer har ikke har råd til å reise på ferie, og flere enn 150.000 personer ikke kan gå til tannlegen ved behov.

– Å tro at denne gruppen mennesker klarer mange måneder uten lønn å leve på, er optimistisk. Når Nav har fått så lite ressurser til saksbehandling, og det er så mange politiske vedtak og ressurser som er båndlagt i funksjoner vi kunne slått strek over, viser det at det er for mange ulike regler som skaper krøll, sier Kristjánsson.

– Vi kunne samtidig fjernet overlege-ordningen de har hos Nav, som koster over 100 millioner kroner i året, og som har som funksjon å kontrollere at fastlegene gjør jobben sin.

Den ordningen viser mistillit til både pasienten og legen, mener han.

– Eller vi kunne hevet minstesatsen, slik at de ikke må søke om både bostøtte og sosialhjelp ved siden av. Bare det, ville frigjort store ressurser og begrenset antall saker, mener Kristjánsson.

– Systemet fungerer ikke i dag, slik som det er ment. Der hovedhensikten er å hjelpe folk som er sjuke og ikke kan jobbe.

[ Kommentar: Han kan ikke si dette – og samtidig kalle seg sosialdemokrat ]