Snakker vi nok om russisk påvirkning på våre hjemlige politiske debatter rundt islam, innvandring og rasisme?
Nylig ble det i masseutsendte SMS-er fremstilt som at Hizbollah oppfordret muslimer til å ta hevn for brenning av koraner. PST mener det er russiske hackere som står bak. Dette var et lett påvirkningsforsøk å avdekke, som neppe i seg selv har gjort stor skade.
Problemet er at dette bare er en dråpe i havet. Putins psykologiske krigføring i form av trollfabrikker og propagandakanaler har bare økt de siste årene.
Et typisk trekk ved Putins metoder er å oppildne motpoler i samfunnet. For eksempel: I kontroversene rundt koranbrenningene i Sverige, Danmark og Norge gir Putin støtte og oppmuntring til muslimfiendtlige krefter, fremmer et bilde av Skandinavia som islamfiendtlig og fremstiller seg selv som en statsleder som respekterer muslimers hellige bok overfor et muslimsk publikum i både Skandinavia og i muslimske land. I denne saken er det åpenbart i Russlands interesse å svekke NATO og utvidelsen av alliansen.
Det gjennomgående temaet var sinne og frustrasjon på vegne av hvite
Putin har imidlertid en lang historie med å utnytte og forsterke eksisterende spenninger knyttet til flerkulturelle og fleretniske samfunn i Europa og USA. Det samme gjelder spenninger mellom Vesten og muslimske land. I forbindelse med etterforskningen av det amerikanske presidentvalget i 2016, kom det fram hvordan russisk-baserte kontoer og webroboter på ulike nettplattformer produserte rasistiske poster med anti-innvandringsbudskap.
Et av de mest bemerkelsesverdige funnene var avsløringen av den russiskbaserte Twitter-kontoen som sto bak postingen av et bilde av en muslimsk kvinne som tilsynelatende ikke brydde seg om skadde etter terrorangrepet i Westminster i mars 2017, og som følgelig gikk viralt som bevis på muslimers illojalitet til det britiske samfunnet.
Etterforskningen avdekket også relativt store antimuslimske Facebook-sider i USA drevet av en trollfabrikk i St. Petersburg og en målrettet kampanje som forsøkte å øke konfliktnivået mellom den hvite majoriteten og svarte amerikanere i forbindelse med BLM og desinformere svarte velgere, i favør av Trump.
En studie publisert i fjor av forskere ved George Washington University, viser en klar og økende kobling mellom russisk propagandamaskineri og høyreekstrem aktivitet globalt. Forskningen viser hvordan russiske medier etablerer narrativer rundt temaer som innvandring eller rasisme, med et omfattende nettverk av ekstreme nettsamfunn som bringer narrativene videre i så stor grad at det også siver ut i samfunnet generelt. Forskere kartla det de kalte «hatklynger» på nett som postet lenker til russiske medier.
De identifiserte 734 ekstremistgrupper, og undersøkte hvordan disse gruppene delte lenker til russiske statlige medier på tvers av fem sosiale nettverk. Funnene avdekket at ekstremistiske hatgrupper som legger ut lenker til russiske medier har en tendens til å ha opphav i områder med dype etniske skillelinjer, som USA, Sør-Afrika, Europa, Australia og de nordiske landene.
[ Putin ønsker tettere samarbeid med Nord-Korea ]
Hatgrupper på 4chan og Gab, som begge er basert i USA, delte nesten like mange lenker til russiske statlige mediekilder som det russiske sosiale medienettverket VKontakte (VK). Det gjennomgående temaet var sinne og frustrasjon på vegne av hvite på søken etter syndebukker.
Studiet viser at russisk innflytelse på vestlig ekstremisme går utover koordinerte bot-kampanjer; at det i tillegg har et mer organisk og uorganisert preg – som igjen gjør det mye vanskeligere å avdekke og motarbeide.
Et helt ferskt eksempel er hvordan prorussiske kontoer og ytre høyre-aktører på sosiale medier har postet falske bilder fra helt andre sammenhenger – til og med fra spillefilmer – for å fyre opp motsetningene under opptøyene i Frankrike i sommer og fremstille situasjonen verre enn den er.
Siden invasjonen av Ukraina har intensiteten på russisk propaganda rettet mot Midtøsten også økt. RT Arabic, den russiske statskanalens arabiskspråklige versjon, har fått en kraftig økning av brukere siden februar 2022. RT Arabic var allerede en av de fem mest populære kringkasterne i den arabiskspråklige regionen, med gjennomsnittlig bedre treff enn arabiskspråklige tilbud fra vestlige medier.
[ Nato-topp nyanserer uttalelse om Ukraina: – Det ble feil ]
Det er imidlertid ikke bare statlige kanaler som RT og Sputnik som har suksess i arabiske land. Prorussiske kontoer på sosiale medier, som såkalte «kremlinistas» – falske kontoer som forestiller attraktive kvinner som deler russisk propaganda på arabisk – er populære blant særlig mannlige nettbrukere.
Putin går inn for både å påvirke og oppildne ulike grupper og ulike sider i kulturkrigen, som omhandler opphetede debatter om rasisme, islam, innvandring, integrering, LHBTQI+ og feminisme. Pro-russisk propaganda peiler seg inn grupper og saker hvor det er mulighetsrom for å dyrke motsetning og konflikt.
Målet er å sette folk og grupper opp mot hverandre, for å skape splittelse, uro og i verste fall ustabilitet og svekkelse av demokrati og forsvarsevne.
Vi kan ikke slutte å diskutere betente problemstillinger for ikke å løpe Putins ærend, men vi bør være mer bevisste på hvilke motstridende fortellinger og virkelighetsoppfatninger det russiske regimet ønsker å fremme, og hvordan vi selv posisjonerer oss i en slik virkelighet. Den sentrale propagandalinjen til Russland er å spille på flere hester, både på ytre høyre og ytre venstre og alle oss imellom.
Måten vi debatterer vanskelige og betente temaer på, kan være avgjørende for om det styrker demokratiet eller svekker det.