Tidlig om morgenen dem siste mandagen i juli lå en e-post og ventet på meg i innboksen. Det var ingen blid sommerhilsen, men derimot en voldsom tirade fra en norsk beundrer av Donald Trump. Nordmannen hadde lest min bok «Trump, Gud og kirken» fra 2021 og dommen var ikke å ta feil av: «Boken din var rett og slett lavmål. Boken ble kastet i søpla, så snart den var lest ferdig. Et makkverk var den».
De evangelikale støttespillerne kan igjen bli tungen på vektskålen
Mer interessant enn vurderingen av en bok var mannens fortelling om hvordan han ble så betatt av han som nå forsøker å bli USAs president igjen: «I 2016 måtte jeg sette meg ned for å finne ut hvem Donald Trump egentlig var. Visste ingenting om han. Det viste seg at han var voldsomt bra. Fulgte med ham, og de som var hans lojale støttespillere i timevis, natt og deg. Og han gjorde ikke en eneste feil som president. Ikke en».
På Facebook presenterer mannen seg på følgende vis: «Pro Gud, Pro Life. INGEN sosialisme, INGEN globalisme. Å bevare kristne verdier og prinsipper».
[ Alle som bor i Oslo sentrum har kjent det på kroppen ]
Jeg møter stadig folk som lurer på hvorfor Donald Trump har maktet å iføre seg selv et så tykt lag av beskyttende teflon. Til tross for fire rettssaker, som hver for seg er svært alvorlige, virker som det som alt preller av. Det er fortsatt stor sannsynlighet for at han blir Republikanernes presidentkandidat, og « for at han kommer dit. Dette til tross for at han som kanskje var den fremste stemmesankeren i det evangelikale miljøet ved valget i 2016, tidligere visepresident Mike Pence, nå er blitt en hans konkurrent og motstander. I den republikanske leiren er det også svært mange andre kandidater som spiller på religion.
På karakteristisk vis håner Trump dem alle for at det kommer lite folk på deres møter. Han gjør narr av den pertentlige Mike Pence, som han hevder var «for ærlig» i forkant av stormingen av Capitol Hill sjette januar 2021.
Vi trenger kanskje ikke bekymre oss så mye for at han som sendte e-post til meg og et fåtall andre nordmenn fortsatt heier på Donald Trump, men når millioner av amerikanere også gjør det, er det virkelig et anslag om alt som handler om demokratisk tenkning. Det mest alvorlige er hvordan Trump-tilhengere forholder seg til motstemmer. Deres uttalelser stemples raskt som «makkverk» og det som verre er. Når en ekspresident møtes av en rettslig anklage om at han bevisst har utfordret konstitusjonelle og demokratiske verdier, skulle det være nok til å feie han av den politiske banen.
[ Det er ingen tvil om at regjeringen Støre er skadeskutt ]
Slik er det ikke i 2023. Det er nærliggende å se nærmere på begrepet Teflon. Et Googlesøk gir følgende beskrivelse: «Teflon er varemerkenavnet for kjemikaliet Polytetrafluoretylen (PTFE). Det brukes på en rekke måter, fordi det er veldig ikke-reaktivt, på grunn av styrken til karbon-fluorbindingene. Det er også hydrofobt, noe som betyr at det ikke kan fuktes av vann».
Slike virkninger kan være godt for en stekepanne, men ikke for en person som igjen tar målet av seg å bli verdens mektigste mann. Med Vladimir Putins aggresjon og Donald Trumps mulighet for igjen å bli USAs president, må man bare fastslå at verden er blitt enda farligere sted å oppholde seg.
[ For å komme seg videre må Norge ta lærdom av sine japanske overkvinner ]