Vitnemålsutdelingen ved en ungdomsskole i Oslo, hvor tre skoleelever ikke ønsket å håndhilse på rektor, har blitt utgangspunkt for en opphetet debatt om såkalte norske verdier, likestilling og ekstremisme.
Kommentatorer og politikere fra SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og FrP har kastet seg på med alarmistiske kronikker. Alle ser ut til å glemme at dette handler om 15 år gamle gutter, og Vær varsom-plakatens punkt om omtale av barn og hensyntagen til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.
Videoklippene delt på sosiale medier viser tre gutter som ønsker å hilse på sin rektor ved å ta hånden til brystet og bukke, men uten håndtrykk. Dette oppfatter rektor som respektløst og hun langer ut mot salen og konfronterer foreldrene til stede med å si at «vi bor i Norge, og sånn kan vi ikke ha det».
Videre sier hun at elevene skal jobbe med norske kvinner, og ber foreldrene ta tak i det rektoren ser ut til å tolke som kvinnefiendtlig atferd. Rektoren beklaget i ettertid sin håndtering av hendelsen, med støtte fra Utdanningsetaten.
Likestilling som norm og ideal er rotfestet i hele befolkningen – inkludert hos muslimer
Premisset mange legger til grunn for hendelsen er at det er kvinnediskriminerende av guttene å ikke håndhilse på en kvinne. Dette er imidlertid en religiøs norm som praktiseres av både kvinner og menn som følger ortodokse tolkninger av islam og jødedom – som tar utgangspunkt i at all form for fysisk kontakt med motsatt kjønn skal unngås. Det betyr likevel ikke at det andre kjønnet er mindreverdig.
Det store flertallet troende muslimer og jøder tolker imidlertid lovtekstene slik at et formelt håndtrykk ikke er en upassende form for berøring som kan føre til usømmelighet.
I Europa og andre deler av verden er håndhilsing en del av allmenne høflighetskoder. Derfor har Det Europeiske Fatwarådet gitt en klar anbefaling til europeiske muslimer om å håndhilse, slik at det ikke står i veien for positiv sameksistens og misforståelser.
Men islam, i likhet med jødedommen, har ikke en øverste religiøse autoritet. Alle troende står fritt til å velge sine tolkninger. Derfor ser vi et enormt spekter av ulike retninger, praksiser og tolkninger.
De som velger å ikke håndhilse i Norge, vil åpenbart møte på en rekke utfordringer på arbeidsmarkedet. En rekke yrker er uforenlige med denne religiøse praksisen. Det må den enkelte ta konsekvensen av. Det vet norske muslimer.
[ Kjell Werner: Stoltenberg er limet i Nato ]
At noen få personer velger å ikke håndhilse på motsatt kjønn er ingen trussel mot likestillingen. Å bruke hjertehilsen i stedet for håndtrykk har heller ingen kobling til å være islamist eller ekstremist, eller at man er på vei til å bli radikalisert. Så lenge ikke elevene prøver å presse andre elever til å følge samme tolkning, må det være toleranse for ulike måter å vise respekt på.
Hvis vi skal insistere på å se denne konkrete saken i et større samfunnsperspektiv, må vi ikke glemme det faktum at samtlige spørreundersøkelser som har blitt gjort blant norske muslimer viser en svært høy tilslutning til likestilling.
I den nyeste undersøkelsen gjennomført av KIFO sier hele 9 av 10 norske muslimer at det skal være full likestilling i hjemmet. Andre undersøkelser utført av FAFO, Filter Nyheter og forfatter Bushra Ishaq viser den samme høye støtten til likestilling.
Ja, slike undersøkelser har feilmarginer og besvares oftere av folk med høyere utdanning, men tallenes tale er likevel så tydelige at vi trygt kan slå fast at likestilling som norm og ideal er rotfestet i hele befolkningen, inkludert muslimer.
Det betyr ikke at likestillingsutfordringer blant muslimer ikke eksisterer. Det er for eksempel fortsatt altfor få kvinner i lederstillinger i norske moskeer, og høyere forekomst av omfattende frihetsbegrensning av unge jenter blant konservative muslimske foreldre. Det må vi ta på alvor.
Ifølge rektoren skal det ha blitt ropt haram under utdelingen. La meg først understreke at det ikke bør ropes noe som helst under vitnemålsutdelinger, men begrepet haram, som bokstavelig betyr forbudt på arabisk, er et mangetydig begrep. Det brukes med ulike meninger i arabisk dagligtale, men har også fått en slang-betydning blant ungdom hvor det brukes selvironisk eller på tull.
Fysisk tvang, kollektiv reprimande og nedlatende utsagn er ikke en konstruktiv tilnærming
Men det kan også brukes som en form for religiøs mobbing. Som oftest overfor andre muslimer, men også overfor ikke-muslimer. Dette må alltid slås resolutt ned på. Det var nettopp dette den samme ungdomsskolen som har vært omtalt, gjorde i 2015.
Da kom skolen i nyhetsbildet fordi muslimske elever hadde ertet og fryst ut medelever som spiste pålegg av svin, med begrunnelse i at det var haram. Daværende rektor og to muslimske foreldre gikk rundt i klassene og snakket med elevene, og fikk bukt med problemet.
Gnisninger som oppstår på bakgrunn av ulike religiøse, livssynsmessige eller kulturelle normer er en del av hverdagen i den norske fellesskolen. Det er positivt, fordi det gir elever verdifull trening på å leve i et pluralistisk samfunn. I land hvor religiøse privatskoler er utbredt, blir ikke elever rustet til å leve med ulikhet på samme måte.
Det kan være krevende å stå i konflikter knyttet til kultur og religion for ansatte i skolen, og det skal vi ha forståelse for.
Fysisk tvang, kollektiv reprimande og nedlatende utsagn som «vi bor i Norge» er ikke en konstruktiv tilnærming. Derfor er det positivt at rektoren raskt beklaget, og at ansvarlige myndigheter har forholdt seg saklige og nøkterne til saken. Barn aldri være en slagmark for kulturkrig.