Biffen må byttes ut med brokkoli. Alkoholen skal tilbake på hylla. Hvis vi skal følge de nye nordiske kostholdsrådene, da. Rådene som skapte furore denne uka, og som fikk mange til å advare mot moralisering.
Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, var en av dem. Han var rask med å slå fast at han for all del ikke ville «rette en moralsk pekefinger» mot nordmenns kjøttkonsum.
Dette fikk Moraliseringspartiet De Grønne til å steile, og dermed var grøftedebatten i gang.
La oss slå det fast, først som sist: Total kjøtt- eller alkoholskam vil neppe lokke oss til å bli et sunnere folk. Utspill som «jeg elsker bomringen» tjener ikke klimaet. Slikt appellerer til et godt stykke under 4 prosent av nordmenn, viser det seg.
Kanskje har vi noe å lære fra eldre generasjoner?
Det fremstår likevel lettbeint når politikere bruker moraliserings-kortet i møte med upopulære saker. Har ikke politikere faktisk en plikt til å mene noe om rett og galt, om moral og umoral? Og er det egentlig så galt å moralisere – bare litt?
Moralisering har fått et dårlig rykte, sier Espen Gamlund, professor i filosofi ved UiB. Han mener at moralen i vår tid har blitt individualisert og gjort til en privatsak.
Dette ser ut til å være et ganske nytt fenomen. Går du tilbake til 1950-tallet, finner du ikke den samme negative omtalen av ordene «moralisme», «moraliserende» eller «moralist», påpeker Gamlund.
Kanskje tyder dette på at det var mindre problematisk å stikke nesa i naboens saker før i tida.
Allerede i nyttårstalen i 1995 etterlyste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland «nabokjerringa». Hun som kjefter på nabolagets unger, fordi hun bryr seg. Brundtland siterte forfatter Anne Holt, som noen uker tidligere sa at «vi har glemt det gode, gamle kollektive ansvaret».
Kanskje har vi noe å lære fra eldre generasjoner. I fjor sommer ble jeg vitne til hvordan min bestemor gikk til verks da hun så en ungdom kaste ispapiret på bakken utenfor kiosken.
Myndig gikk hun bort til gutten og sa: Der borte er søppelkassa, og pekte. Han ble flau, kanskje litt indignert, men fulgte ordren.
Dette er åpenbart å moralisere, men hva så? Vil vi egentlig ha et samfunn der alle skal få herje på, fritt og i fred, uten at vi bryr oss om hverandre? Må vi absolutt gaule «pass dine egne saker!» straks politikken berører den private sfæren?
Politikken er full av moralske avveininger
«Folk er kloke, de tar egne valg», sa Vedum på onsdag. Statistikken over nordmenns overvekt og CO₂-utslipp forteller en annen historie. Jeg vet i hvert fall at jeg tar mange ufornuftige valg. Og jeg ville sikkert tatt enda flere uten en moralsk rettesnor fra samfunnet og folk rundt meg.
Det har for eksempel pågått en intens og systematisk moralisering mot røyking de siste par tiårene. Uten den ville nok røykestatistikken sett ganske så annerledes ut i dag.
[ MDG refser Vedums kjøttnekt: – Fullstendig uansvarlig ]
Politikken er full av moralske avveininger. Hver dag forholder vi oss til påbud, forbud, insentiver, råd, anbefalinger og avgifter som skal lede oss på riktig vei. For å motivere oss til å ta valg som er bra for oss selv, og for fellesskapet.
For det angår jo fellesskapet når våre personlige valg fører til konsekvenser for andre. Enten det handler om kosthold, klimautslipp eller i møte med en pandemi.
Ingen av oss liker kritikk av våre personlige valg – men hvor hårsåre skal vi være?
Uten moralen blir vi skruppelløse og ignorante. Litt moralisering kan derfor være bra, innenfor rimelighetens grenser så klart. Det burde gå an å snakke moralens sak på en måte som ikke er for invaderende eller prektig.
Det er jo ikke slik at forbudstiden er tilbakeført, eller at kjøtt heretter skal selges i kvoter. Vi har bare fått nye kostholdsråd, som gir oss kunnskap om hva som er bra for helsa og klimaet. Det burde vi tåle å høre, enten vi liker det eller ikke.
Det er tross alt ikke myndighetenes jobb å gi næring til livsløgnen vår om at et glass vin til biffen hver dag er sunt.
[ Linda Noor: La oss snakke med innestemme om Pride og barn ]
[ Synnøve Vereide Trampe: Turistene strømmer til Italia i sommer. Det gjør også båtmigrantene. ]