Den fortsatt ferske partilederen Kirsti Bergstø stod rank på SVs sommer-pressekonferanse torsdag. Hun snakket om tiden som har gått, om tiden som kommer. Sola skinte og jordbærene fløt.
Samtidig skygget den ferske rentehevinga for idyllen. Vi snakker ikke lenger bare om dyrtid, i ukas Sifo-rapport vises det til dyrtidskrisen. Én av fem husholdninger har nå økonomiske utfordringer.
Pandemi-sparepengene, som landets økonomer maste om lenge, varte ikke evig. Det nærmer seg bristepunktet for stadig flere.
Bergstø advarte mot borgerlige flertall, privatisering og profittjag
Det er dystert. Likevel, for å si det kynisk og rett ut: Selv om dyrtida skaper trøbbel for regjeringa, kan den gi SV litt drahjelp. Ikke at meningsmålingene har pekt oppover etter lederskiftet i mars. Men oppslutningen har i det minste holdt seg stabil.
Det er ingen selvfølge, all den tid Bergstø overtok etter den svært populære Audun Lysbakken.
Lederskiftet i SV ser dermed ut til å ha gått overraskende smertefritt. En eventuell kamp om ledervervet mot Kari Elisabeth Kaski ligger lenger fremme. Og i en tid hvor velgerne ser ut til å bry seg mer om krona enn klima, er det kanskje like greit med en leder som stiller på pressekonferanse i rødt, ikke grønt, skjørt.
Partiet fremstår nemlig som garantisten for en rødere og rausere sosialpolitikk. Som min kollega oppsummerte det etter forrige ukes budsjettforhandlinger: SV bruker posisjonen sin til å bidra sterkt til at landet styres i rødgrønn retning.
[ Jo Moen Bredeveien: SV har trolig stilt seg bedre enn mange vil innse ]
Bergstøs tale inneholdt selvsagt noen punchlines om klima og bærekraft. Men mest av alt var den spekket med barnetrygd, kredittkortgjeld, fattigdom og forskjeller. Samtidig som hun advarte mot borgerlige flertall og deres våte drømmer om privatisering og profittjag.
Heldigvis for SV troner sosiale forskjeller i samfunnet i toppen blant sakene som er viktigst for velgerne før høstens kommunevalg.
Nå gjenstår det å forsvare rollen som sosial garantist ute i landets kommuner. Partiet kan ikke ligge på latsiden hvis de skal opprettholde status som det norske partiet med størst sakseierskap til sosialpolitikken. For Rødt står klart med skarpe våpen og et enda skarpere budskap enn SV.
Foreløpig kan SV skryte av fremgang på meningsmålingene i Norges fire største byer. Hvis partiet klarer å berge noen rødgrønne flertall i lokalvalget, blir det utvilsomt en fjær i hatten til partilederen.
Bergstø overtok et SV med enorm fallhøyde – og et enormt potensial, skrev jeg i mars. At partiet enda ikke har falt, kan de si seg godt fornøyde med. Spørsmålet nå er om SV klarer å hente ut potensialet sitt allerede til høsten.
[ Synnøve Vereide Trampe: Et Sosialistisk Villredeparti ]