Hun er enstemmig innstilt som ny partileder i Sosialistisk Venstreparti, og vil dermed overta tronen etter Audun Lysbakken på partiets landsmøte denne helga. Vi snakker selvsagt om Kirsti Bergstø, kristensosialisten og feministen fra Nordland.
Selv om arvtakeren og den avgående beskrives som «et tospann», er ulikhetene mange. Lysbakken er, i likhet med mange av SVs velgere, akademiker og urban.
Bergstø er alenemor, fra bygda og med arbeidserfaring fra Nav og barnevernet. Dermed kan hun oppleves som en leder som vet mer om hvordan folk utenfor byene, og ikke minst folk nederst ved bordet, har det. Dette gjør at hun utstråler sterk troverdighet på spørsmål om ulikhet.
Nå gjenstår det å se om Kirsti Bergstø klarer å røve Arbeiderpartiets velgere
Den nye SV-lederen fremstår som en robust politiker, og har nok en tydeligere profil enn sin forgjenger. Det kan være både en fordel og en ulempe.
Der bergenseren for noen kan fremstå litt svevende – men også svært spiselig – har nordlendingen beina tydelig plantet på venstresiden i partiet. Hun fremstår mindre kompromissvillig, og har et friskt preg av Ronja Røverdatter over seg.
[ Rørt av uvanlig spleiselag på Rema 1000: – Jeg fikk nesten en tåre i øyekroken ]
En av Bergstøs klareste svakheter er at hun nok er mindre stødig på klima- og miljøpolitikk enn sin forgjenger. For det rødgrønne partiet SV er det viktig med en tydelig grønn profil, spesielt i en tid hvor nært sagt alle partier hevder å føre grønn politikk.
Derfor trenger Bergstø – og ikke minst SV – en nestleder med troverdighet på klima og miljø, men ikke minst også energi.
Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe
Lars Haltbrekken og Marian Hussein konkurrerer om det ledige nestledervervet. I motsetning til Hussein, som snakker mest helsepolitikk, er Haltbrekken grønn tvers igjennom, med bakgrunn fra Natur og ungdom og som leder i Naturvernforbundet.
Haltbrekken er også en langt mer synlig debattant enn Hussein. Så langt i år har han deltatt seks ganger i Dagsnytt Atten, i fjor var han med hele 14 ganger. Til sammenligning har hans konkurrent gjestet programmet fire ganger – totalt – i 2022 og 2023.
Hussein står i fare for å fremstå for lik Bergstø i sin bakgrunn: De er begge kvinner på cirka samme alder og med arbeidserfaring fra Nav og barnevernet. Ikke minst er de begge innvalgt fra sentrale Østlandet.
På den andre siden er det ønske om mangfold i ledelsen som taler for at Hussein burde bli nestleder. Så spørs det hvor tungt akkurat det ønsket veier.
[ Lars West Johnsen: Økonomene hadde ikke filla peiling ]
SVs nye leder har allerede vikariert i ledervervet mens Lysbakken var i pappapermisjon. Bergstø har hittil vist at hun kan fylle minst én av de to skoene Lysbakken etterlater tomme. Nå gjenstår det å se om hun klarer å bli like samlende som sin forgjenger, og dermed fylle den andre skoen.
I Politisk kvarter torsdag røpet hun sine ambisjoner: Målet er at SV skal bli det største partiet på venstresiden, og det ledende partiet i Norge. Bergstø innrømmer selv at dette er en enorm ambisjon. Likevel: Med et Arbeiderparti som aldri har vært mer vaklevorent, ville det kanskje heller vært uambisøst å ikke ha dette som mål nå.
SV kjempet mot sperregrensa da Lysbakken overtok ledervervet i 2012. Bergstø overtar et SV som knapt har stått stødigere enn det gjør i dag.
[ Bemanning i barnehagen: Må det en katastrofe til? ]
Likevel kan det stilles spørsmål ved hvorfor SV ikke har klart å rappe flere velgere fra Arbeiderpartiet. For mens Ap har rast nedover på meningsmålingene, har SV stått tilnærmet på stedet hvil. Kanskje er det nettopp disse velgerne Bergstø frir til, når hun i torsdagens Politisk kvarter inviterer «hjemløse sosialdemokrater» til SV.
Nå gjenstår det å se om den røde Ronja Røverdatter klarer å røve til seg Arbeiderpartiets velgere. Og hvem hun skal bygge bro med over helvetesgapet.
Bergstø overtar utvilsomt et SV med enorm fallhøyde – og et enormt potensial.
[ Hedda Langemyr: Tre av fire norske ungdommer er på TikTok. Hva kan det bety for norsk demokrati? ]
