Sentralbanksjef Ida Wolden Bache setter opp renta med 0,5. En dobbel renteheving. Så mye som de største pessimistene trodde. Men hvor skal renterallyet ende?
Renta stiger og vil fortsette å gjøre det. I juni i fjor anslo SSB at styringsrenta ville komme opp på 2,5 prosent i 2023. Det var grovt feilvurdert. Prognosene vi får fra økonomenes modeller er ikke til å stole blindt på. Styringsrenta før rentemøtet i dag var på 3,25. Nå er den på 3,75, og Norges Bank tror den skal nå sin topp på 4,25 prosentpoeng i løpet av høsten.
For alle med lån til normale betingelser i banken betyr det en rente på 5–6 prosent. Et lån på fire millioner vil koste rundt 200.000 i året. Nesten 17.000 hver måned.
Det går bare sakte rett vei
For en generasjon nordmenn er dette et sjokk. Mange har lånt penger, og fått lån av banken, med helt andre utsikter enn de som gjelder nå. En ny SIFO-rapport viser at nesten en av fem allerede har økonomiske problemer. 458.000 husholdninger «sliter betydelig» med å betale lån og avdrag. En tredjedel av disse igjen er «ille ute». Nå går de og venter på at alarmen slutter, og at faren over-signalet skal runge over landet.
Ingen kan love når det skjer. Det avhenger av inflasjonen, som Norges Bank med renta som verktøy prøver å presse ned til 2 prosent. I forrige uke kom det tall fra SSB som viste at økonomien krympet med 0,4 prosent i april. Bremsene som er satt på i norsk økonomi, har begynt å ta. Det samme observeres i Sverige, Danmark og Finland. I Tyskland og USA synker inflasjonen mer enn forventet. Det er gode nyheter. Men det går bare sakte rett vei, og prisstigningen er fortsatt på et svært høyt nivå internasjonalt og importerte varer fortsetter å øke i pris. Vår egen inflasjon er nå på 6,7. Det er langt ned til målet.
[ Lars West Johnsen: Bråket rundt Tonje Brenna er en bagatell. Hvis det stopper her. ]
Det skriker i bremsene her hjemme. Vi henger i setebeltene. Dyrere lån og svakere krone setter oss i dobbel skvis. Nordmenn har derfor endret sine planer for sommeren, og legger opp til billigere ferie. Mange dropper også ferieplanene helt, skal vi tro If Forsikring.
Vi dropper de store investeringene. Hyttekjøpene gjøres ikke nå, og selv de feteste indrefiletene, hyttene ved sjøen, faller i pris. Nye fritidsbåter når aldri vannet, og selv om eiendomsmarkedet overrasker mange, har boligbyggingen stoppet helt opp og nyboligsalget har gått kraftig tilbake. Ingen våger å signere kontrakter i et marked der summene er uforutsigbare på grunn av økte priser på byggematerialer og usikre prognoser for hva renta vil bli framover. Men også etterspørselen etter tjenester, som å gå på restaurant eller bo på hotell, synker.
Jobben gjøres ikke bare her hjemme. Norge er avhengig av veldig mange importvarer, og så lenge prisene der ute stiger vil de gjøre det her hjemme. Og hvorfor gjør de det, når sjokket fra Ukraina-krigen er fordøyd og energiprisene er tilbake til normalen?
[ Jo Moen Bredeveien: Senterpartiet kommer til å gjøre et bedre valg enn mange tror ]
Dessverre er det sluppet løs en prisgalopp. Kapitalismen gjør det den er skapt for, tar seg så godt betalt som mulig. Og når alle gjør det samtidig, i alle ledd i næringskjeden, er det ingen som skiller seg ut og heller ingen å stille til ansvar. Det har på mange måter gått inflasjon i inflasjonen. Vi er nærmest blitt fartsblinde.
Illustrerende er det at italienske og franske pastaprodusenter nå får kraftig kritikk i EU for å utnytte situasjonen og møter trusler om sanksjoner. For selv om prisene på den fine hveten som brukes for lengst har gått ned igjen etter Ukraina-sjokk og tørke i 2021, fortsetter prisene på spagetti og makaroni å stige − og det langt høyere enn på andre varer. Det lukter prissamarbeid, mener italienske forbrukerorganisasjoner som nå maner til pastastreik. Man kødder ikke med italienernes pasta.
På pulten min ligger det to identiske almanakker fra bokhandlerkjeden ARK for årene 2022 og 2023. Den ene priset i november 2021 til 99,90. Den andre kostet i september 2022 119,90 kroner. Det er en prisøkning på 20 prosent. Jeg tviler på om produksjonskostnaden på den lille trykksaken har gått opp så mye på et knapt år eller at ARKs totale kostnader steg så voldsomt.
[ Jo Moen Bredeveien: Er det virkelig nødvendig å gjøre juni til enda en desember? ]
Alt tyder på at leverandører, produsenter og butikker ikke bare legger hele kostnadsøkninga over på forbrukerne og tjener like mye som før, men faktisk tjener mer enn før. I ly av en prisstigning nesten ute av kontroll. Veldig mange av produktene er nødvendighetsvarer, som folk ikke kan unnlate å kjøpe. Som pasta. Samtidig pøser altså sentralbankene på med renter for at vi skal bruke mindre penger. Forbrukerne sitter i klemma, mens kapitaleierne tar ut mer og bidrar selv til prisspiralen.
Mønsteret ble først pekt på i USA, der bedriftene var tidlig ute med å øke sine marginer og profitter midt i krisa i 2022. Nå ser vi det samme i Europa. Der bedriftene nå bidrar med mer til inflasjonen enn de tidligere har gjort. Det er ingen grunn til å tro at Norge er et unntak.
Mange tjener på dyrtida. Etter Norges Banks rentebeslutning i dag vil bankene umiddelbart følge opp med å sette opp boliglånsrenta, for så å slepe beina etter seg for å sette opp innskuddsrenta. Bankenes rentemarginer er fete og de tjener svært godt på rentemedisinen Norges Bank foreskriver. Det er naivt å tro på en moralsk kapitalisme. Men den er absolutt del av problemet.
I dag har vi fått en ny dose. Og det kommer mer medisin over sommeren. Faren er at det er for mye, og at det utløser et skred av konkurser med oppsigelser og arbeidsledighet. Vi må bremse, men ikke krasje. Da vil mange flere av oss være «ille ute».
[ Direktør i Oslo kommune tjente 5,4 mill: – Ekstremt ]
