Kommentar

Brennabombe uten krutt

Bråket rundt Tonje Brenna er en bagatell. Hvis det stopper her.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Overskriftene var store og opposisjonens ord enda større da kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet feil. Men er dette virkelig noe å jage seg opp over?

Historien fortelles slik: Kunnskapsminister og nestleder i Arbeiderpartiet Tonje Brenna skal selv ha tatt kontakt med VG for å innrømme at hun har gjort en feil. Dette kan man jo tenke sitt om. Det er jo uvanlig. Har VG sittet på opplysninger, har storavisen hatt teften av skandale? Eller er det bare sånn at når man først skal innrømme feil, kan man like godt hoppe naken fra toppen. Brenna valgte seg landets største talerstol.

Den stien er så smal at den knapt er til å bevege seg på.

Sjelden har man sett en flatere statsråd. Og når det gjelder krisehåndtering, gjør hun alt etter boka: Innrøm alt, si unnskyld, og ikke minst − ta på deg skylda sjøl, ikke gjem deg bak andre. Men den siste og viktigste regelen, gjenstår det å se om hun passer på å følge.

Det er bare å håpe at skapet nå er tomt for spøkelser. At det ikke kommer mer. Det er gjerne bølge to med opplysninger som koster statsrådsblod. Man kommer aldri tilbake fra en retrett fra skanse til skanse i offentlighetens søkelys. Det er verdt å minne om et knapt år etter at Hadia Tajik ble tvunget til å gå av som statsråd og nestleder i Arbeiderpartiet.

Brenna kryper nå til korset og ber om en slags tilgivelse for sine synder, som består av noe ganske banalt, vil jeg hevde. Som kunnskapsminister har hun i to omganger godkjent forslag i statsbudsjettet om å bevilge millionbeløp til Det europeiske Wergelandsenteret, som er en stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norge og Europarådet for å videreutdanne lærere i blant annet menneskerettigheter og demokrati.

I mai utnevnte hun juristen Frode Elgesem til nytt styremedlem i stiftelsen, selv om han er en nær venn og tidligere bistandsadvokat for 22. juli-ofrene. Problemet blir større for Brenna når det også gis penger direkte til et 22. juli-prosjekt som Wergelandsenteret samarbeider med Utøya AS om. I styret her sitter blant annet hennes ekssamboer.

Brenna, som har sin egen spesielle historie knyttet til Utøya og 22. juli-tragedien, innrømmer at hun burde erklært seg inhabil før, og beklager. Det kan være at Brennas nærhet gjør synet hennes mindre skarpt i spørsmål og folk som har med 22. juli å gjøre. Uansett er vel feilen ærlig innrømmet og håndtert etter boka?

Ikke for opposisjonen. Høyre, Frp og Venstre vil at Stortingets kontrollkomité skal granske saken. Frp-topp Sylvi Listhaug mener Brenna bør vurdere sin stilling.

Statsminister og partileder Støre sier saken er alvorlig, som han må. Habilitetsspørsmål er grunnleggende for tilliten. Ingen skal mistenke politikere for å mele egen kake. Men hans ferske nestleder sitter trygt. For hva er signalet om feil, tilgivelse og ikke minst håndtering, hvis dette skulle felt Brenna?

Den stien er så smal at den knapt er til å bevege seg på.

Men Brenna kan ikke nå brenne inne med mer habilitetstrøbbel. Dette var en botsøvelse hun nok bare kan gjøre én gang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen