En tappert smilende statsråd står sammen med en salig akademiker og kikker inn i kameraet. Samtidig som de har et felles, litt klønete grep om en liten gul og hvit baby imellom seg, forsøker de et håndtrykk. Et takk. Vi begynner å bli vant med denne poseringen.
Forrige uke ble det overlevert ikke mindre enn tre babyer, eller såkalte norske offentlige utredninger, til en statsråd nær deg. Totalforsvarskommisjonen leverte sin «Nå er det alvor»-rapport, som jo kunne vært en slags intro for alle råd som gis regjeringen om dagen, før det noe mer smålåtne Genteknologiutvalget og ekspertgruppa som skulle se på «bruken av elev- og studentdata for å fremme læring» kom med sine bidrag.
Det spørs om ikke barnet blir satt ut i skogen
De kalles gjerne NOU’er, internt i familien. Skriftstykkene på mange hundre sider, tunge som småbarn, er helt sentrale drøftelser av kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for landets politikk og retningsvalg. Denne uka har bare en byttet hender, så vidt jeg har fått med meg. Det krever nemlig en hel del å klare å holde oversikten. De unnfanges og fødes i et heidundrendes tempo om dagen. Fem er levert så langt bare i juni.
Tirsdag smilte statsråd Anette Trettebergstuen da hun tok imot professor Hilde Haualands «Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk», fra det såkalte Tegnspråkutvalget. Hun kunne nok ikke komme kjapt nok hjem for å begynne å lese. Rapporten ble tildelt koden NOU 2023:20. 20 fordi det var den 20. ekspertutredningen som så langt i år er overlevert Jonas Gahr Støres regjering.
[ Kjell Werner: Freia-boikott på feil premisser ]
Regjeringen satte det første halvannet året ved makta ned nesten 30 utvalg og ga dem mandat til å spavende sine felt, og har fortsatt med det. Som da kulturminister Trettebergstuen kunne annonsere tidenes første NOU for musikklivet før jul i i fjor. Alle skal jo med. Men regjeringen må også ta imot uønskede barn. I forrige uke måtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide være jordfar for Erna Solbergs baby, Genteknologiutvalget. Det spørs om ikke barnet blir satt ut i skogen. Det står nemlig ikke ett ord om genteknologi i regjeringens Hurdalsplattform.
NOU’er igangsatt av den forrige regjeringen er ikke alltid like kjære da de kan risikere å sette en annen dagsorden enn regjeringen ønsker. Erna Solberg bestilte ikke mindre enn 14 NOU’er de siste ukene hun var sjef i landet. De er torpedoer i vannet selv om kapteinen har forlatt skuta. Noen utvalg blir til og med abortert uten noen gang å se dagens lys, som Thomas Falcks «utvalg for forenklingsarbeidet for næringslivet», mens andre kommer med så mye støy og skrik og skrål at de ignoreres. Som da Solbergs skatteutvalg, satt ned rett før sommeren valgåret 2021 med mandat om å gjøre en helhetlig gjennomgåelse av skattesystemet, fikk en kald skulder av Støre & co.
Utvalgsmedlem Ola Kvaløy var nærmest i harnisk over å bli avvist. Arbeidstimene hadde vært mange og han forventet en annen skjebne for utvalgets 481 sider med tekst. «Det virker som han tenker rent kortsiktig og politisk ut ifra egne velgerinteresser», sa økonomiprofessoren oppgitt til Dagens Næringsliv om finansminister Trygve Slagsvold Vedum og kalte det hele for useriøst, lettvint og svakt politisk lederskap.
Utvalgets kloke tanker om skatt passet ikke med regjeringens planer. Og det er jo ikke sånn at regjeringen og departementene ikke har nok av andre NOU’er å følge opp. Som regel utløser en ekspertutredning en stortingsmelding fra regjeringen, men ikke alltid. Det er ikke alle råd det blir politikk av.
[ Lars West Johnsen: Ingen politiske naturlover gjelder for Trump ]
Siden den aller første NOU’en − «Bruken av Norges naturressurser» – ble bestilt av statsminister Per Borten i 1968 og overlevert Trygve Bratteli i oktober 1971, er det avgitt over 1600 utredninger. Den første, som la lista høyt for ambisjonene for alle senere NOU’er med undertittelen «Norge gjennom 10.000 år», utløste en brottsjø av utredninger som får dagens regjering til å se rent tilbakeholden ut. Til tross for at den kan passere Solberg-regjeringens 27 ekspertråd i 2016. I 1975 ble det avgitt ikke mindre enn 68 NOU’er, og trenden er at det er blitt færre av dem. Selv om det ikke virker sånn.
Helseminister Ingvild Kjerkol har satt ned ikke mindre enn åtte utvalg. To av dem har levert, seks til er på vei og i tillegg har hun arvet NOU’er om både apotek og kvinnehelse. Kjerkol har fått kritikk av Sylvi Listhaug for å kjøpe seg tid. Er alle disse utvalgene egentlig et uttrykk for politisk apati og mangel på handlekraft? De mange som har kritisert regjeringen for sin særlige hang til ekspertutvalg på energifeltet, vil nok mene det.
For det er jo ikke ekspertene som skal bestemme, eller? Det er i hvert fall et faktum at andelen forskere som er med i NOU-utvalgene har økt kraftig og at det er blitt færre politikere og representanter fra interessegrupper og sivilsamfunn. Eksperter og fagelite har altså fått mye mer å si for politikken i dette landet. Uten at det er de som står ansvarlig overfor velgerne. «Om et økende innslag av eksperter i politikkutformingsprosesser gjør at de folkevalgte står i fare for å bli dilettanter, er et viktig spørsmål», heter det i en studie av norske offentlige utvalg.
[ Eirik Lysholm: Det er vondt å være på Utøya og det er godt ]
Modellen er jo flott. Ja, rent ut vakker der rådene og tankene til utvalgene etter å ha vært innom et par statsrådshender sendes ut på høring til kanskje hundretalls berørte myndigheter og næringer, til ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner. Men hvor er vanlige folk, lekmannsperspektivet? Er partene i arbeidslivet godt nok representert? Og har vi en reell offentlig debatt om sammensetningene og om innflytelsen utvalgene faktisk har? Nei. Sannsynligvis ikke.
Men det nærmeste vi kommer en ekspert på ekspertutvalg, professor Cathrine Holst, mener NOU-systemet står seg godt i en slags moderne konkurranse med andre idé- og kunnskapsleverandører som tenketanker og konsulentselskaper. «På sitt beste leverer det særdeles respektabelt i et landskap av hårete mål og vriene målkonflikter», hevder hun.
Slik ble landet bygd. Det er lett å glemme med alle NOU’ene som kommer og går. Kanskje på tide med en NOU om dem?
[ Bjørn Olav Jahr: Politikerne fortsatt ikke bevilget pengene som kan hindre justismord ]
