Den engelske oversettelsen «Time to Say Goodbye» med Sarah Brightman passer kanskje enda bedre for denne sammenligningen, men for Leicester og engelsk fotball er det uansett en æra som er over. Da Leicester vant ligaen i 2015/2016-sesongen var det den største sensasjonen i engelsk fotball, kanskje noensinne. Bare siden den gang har fotballen utviklet seg i en sånn retning, at det neppe skjer igjen.
Det skal sies at Leicester på ingen måte var blant de fattigste klubbene, da klubbeier Vichai Srivaddhanaprabha som dessverre døde i en helikopterulykke utenfor klubbens stadion, pumpet mye penger inn i klubben via sitt taxfree-selskap King Power. Likevel var det et lag sammenrasket av spillere som i stor grad hadde blitt kastet på dør andre steder, i tillegg til kommende stjerner som Riyad Mahrez og Ngolo Kanté som dro lasset. De har for lengst dratt videre, men Jamie Vardy har blitt værende.
I likhet med Vardy selv, hvis karriere også er på hell, har Leicester kurve fulgt den gamle storscoreren. Laget er ikke lenger den hardtarbeidende, raske og supermotiverte gjengen som har kjennetegnet Leicester, og «Foxes Never Quit»-skiltet kan de like godt ta ned før nedrykket blir et faktum.
Det er nemlig akkurat det de har gjort denne sesongen. Laget er mye det samme som vant FA-cupen i 2021, minus Kasper Schmeichel i mål. Forsvarsspillet denne sesongen har vært under enhver kritikk, og det gjelder spesielt som en kollektiv enhet. Når forsvaret ditt ikke er spesielt godt, hjelper det ikke at de to leddene foran deg heller ikke klarer eller gidder å forsvare seg. Da går det til slutt som det har gjort i år.
[ Leicester styrer mot nedrykk – kun én seier på tre måneder ]
Offensivt har laget mer enn gode nok spillere, anført av James Maddison, Harvey Barnes og Youri Tielemans. På papiret er laget «for gode til å rykke ned», men det er også det som gjør at de nå kommer til å gjøre det. Brendan Rodgers klarte aldri å få spillerne til å innse at de faktisk kunne rykke ned etter den starten på sesongen de hadde, og når de ansatte Dean Smith var det mer eller mindre over.
Leicester vant ligaen med to avdankede spillere fra Manchester Uniteds reservelag i Danny Simpson og Danny Drinkwater, to midtstoppere som hadde farta til en skilpadde i Wes Morgan og Robert Huth. Utover det var Marc Albrighton, Danny Fuchs og nevnte Mahrez og Kanté kjøpt for null og niks fra lag som hører hjemme i fransk 2. divisjon. Vardy hadde spilt for Halifax og Fleetwood Town, men sammen ble de altså dynamitt.
[ Hvis du først skal berge en klubb fra nedrykk, må du ikke ringe Ghostbusters, men Roy Hodgson ]
Med inntoget av statseide klubber fra Abu Dhabi, Saudi-Arabia, Dubai, Qatar og andre lignende land som pumper inn penger på et nivå vi aldri har sett før i fotballen, kommer det aldri til å skje igjen. Derfor er Leicesters nært forestående nedrykk også et farvel til den fotballen som en gang var. Fotballen der lag som Leicester faktisk kunne vinne ligaen, og slå de beste lagene. Det blir nå dessverre en umulighet.
Allerede før Leicester spiller sin kamp mot Saudi-Arabias Newcastle-prosjekt, kan laget så godt som ha rykket ned. Nottingham Forest trenger trolig bare ett poeng på sine to siste kamper for å berge seg, mens Everton nok også kan sikre seg med seier enten mot Wolves i helga hjemme mot Bournemouth i siste serierunde.
Dermed er det tid for å si adjø til Leicester, men dessverre trolig også til Leeds. De har fortsatt et halmstrå å klamre seg til, men for begge lagene blir det nok en sommer der lagene må rydde og ta skikkelig grep om vi skal se dem på det øverste nivået igjen med det aller første.
[ «Når det brenner på dass må du hive prinsippene til side, og gjøre det du kan for å overleve» ]