Det er kort mellom teknologiprofetene for tiden. Vi har dem som misjonerer om en nært forestående dommedag, og dem som priser at frelseren har kommet.
Det vanskelig å vite om vi i morgen lever i en science fiction-film – eller om 2033 vil minne mye om 2023.
Ord som KI, AI, Chat-GPT og nevrale nettverk er plutselig på alles lepper, og i manges hender. Flere lar seg forlede og fascinere. Andre kjenner på frykt eller resignasjon når det blir snakk om tematikken: Kunstig intelligens (KI).
KI visker ut skillet mellom hva som kan gjøres av mennesker, og hva som kan gjøres av maskiner.
Det er ikke første gang dette skjer: Vi har for lengst fått dampmaskiner som kan veve bedre enn mennesker, og datamaskiner som spiller sjakk bedre enn Magnus Carlsen.
Nesten halvparten av oss er bekymret for at KI vil ta over jobbene våre
Den nye KI-bølgen har tatt steget videre: Den kan generere kunstneriske bilder, som i illustrasjonen til denne saken. Det er ett av fire bilder som ble laget på fem sekunder. Den kan komponere musikk og programmere dataspill. Ikke minst har den blitt svært god på språk og tekstanalyse.
Den mye omtalte Chat-GPT fremstår til og med kreativ, med innslag av humor og dikting.
Kunstig intelligens er egentlig ikke noe nytt. Fagfeltet ble grunnlagt av fire amerikanske studenter ved Dartmouth College en sommer i 1956. Siden den tid har det mange ganger blitt spådd revolusjonerende gjennombrudd – uten at forventningene alltid har blitt møtt.
Det som er nytt nå, er at vi har fått datamaskiner som er ekstremt kraftige, og som kan håndtere enorme mengder data. Og at teknologien nå er tilgjengelig for oss alle. En barriere er brutt, men med det kommer også nye bekymringer.
Nesten halvparten av oss er bekymret for at KI vil ta over jobbene våre, ifølge en ny rapport. Og blant arbeidsplassene som spås truet av Financial Times, er ikke lenger industri og lavtlønnede yrker – men jurister, økonomer, finansfolk, programmerere og journalister. Blant andre.
En rapport fra den ledende finansinstitusjonen Goldman Sachs anslår at 300 millioner heltidsjobber kan bli automatisert som følge av den nye generasjonen KI. Det er lett å fornemme en nært forestående jobbapokalypse.
Lite tyder imidlertid på det. Selv om noen jobber vil forsvinne, vil også tilgangen til ny teknologi skape nye jobber, ifølge World Economic Forum.
De anslår at 65 prosent av dagens barneskoleelever vil ende opp i jobber som ikke finnes i dag. Og blant jobbene som allerede eksisterer, vil mange av arbeidsoppgavene endres. Igjen.
Hvor fort utviklingen skjer, vet vi ikke. KI-kappløpet kan oppleves som et sprang mot stupet, med bind for øynene. Det går bare én vei, og vi kjenner knapt konturene av hva som befinner seg utfor stupet.
Men vi vet at hvis vi ikke hopper frivillig, blir vi trolig dyttet. Og vi vet at hvis vi lar kommersielle aktører styre utviklingen, kan fallet bli stygt.
[ Bjørn G. Sæbø: ChatGPT og den nye apokalypsen ]
Mens omveltningene i arbeidsmarkedet fortsatt er i startgropa, har det sosiale eksperimentet startet for lengst. KI-forsker Inga Strümke peker på hvordan dette utfordrer vår menneskelige autonomi. For hva skjer når algoritmer kan styre atferden vår?
Atferdsdata kan for lengst manipulere våre følelser, meninger og avgjørelser. Samtidig kan maskinene generere nærmest uendelige mengder desinformasjon og propaganda.
Allerede i 2018 viste en studie at falske nyheter spres seks ganger raskere enn sanne nyheter.
Det er også god grunn til å være bekymret for trusselen dette utgjør mot vårt personvern, og risikoen for overvåking. KI kan misbrukes til systematisk diskriminering og sosial rangering, som vi allerede har sett i Kina.
I kappløpet mot stupet må vi derfor holde hodet kaldt. Vi må bygge fallskjermen vi trenger for å lande trygt. Det haster å utmeisle politikk som ivaretar oss mennesker i møte med KI.
EU er allerede i gang med å utarbeide den første loven for å regulere kunstig intelligens, The Artificial Intelligence Act, men denne vil trolig ikke tre i kraft før i 2025.
KI-kappløpet kan oppleves som et sprang mot stupet, med bind for øynene
Det er ikke lenge siden jeg humret over tanken på at vår forrige regjering hadde en egen digitaliseringsminister. Nå lurer jeg på hvor lang tid det skal ta før regjeringen oppnevner en statsråd som jobber spesifikt med hvordan KI skal håndteres i Norge.
Riktignok ble det nylig kjent at det skal nedsettes et utvalg som skal se på dette. Spørsmålet er om det holder.
Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe
Hver gang vi står overfor ny teknologi som kan erstatte oppgaver vi trodde var forbeholdt mennesker, endres vår oppfatning av hva som er unikt menneskelig.
KI kan nå sammenstille og analysere informasjon langt raskere og bedre enn oss som er laget av kjøtt og blod. Men den mangler evnen til kritisk sans, resonnering og utøving av skjønn.
Teknologien kan reprodusere og forbedre idéer og tanker som allerede finnes – men den kan ikke skape råmaterialet. For at KI skal gi en brukbar output, kreves det en menneskelig input.
Kunstig intelligens er datateknologi som justerer sin egen aktivitet, og fremstår derfor tilsynelatende som intelligent. De lærer selv basert på informasjonen den har tilgang til, og det er her ordet «maskinlæring» kommer fra. Mer hokus pokus er det egentlig ikke.
[ Lars West Johnsen: Skjerm oss fra skjermene ]
Mye tyder på at den nye generasjonen med KI kan avlaste oss fra rutinepregede og kjedelige oppgaver. Det gjør at vi i større grad kan ta i bruk egenskapene som bare menneskene har: Kreativitet, medmenneskelighet og evne til ansvarlig beslutningstaking.
Det forutsetter at vi faktisk gjør det. At vi aktivt velger å tenke, føle, mene og skape. At vi ikke lener oss på KI i så stor grad at vi blir sløve.
Selv om en datamaskin kan utklasse mennesker i sjakk, er ikke Magnus Carlsen blitt arbeidsledig. Tvert imot: Med KI fikk vi også den berømte pila, som sammen med et pling gjør at vi vanlig dødelige klarer å henge med i spillets utvikling.
Dette bidrar til at jeg, og mange andre, benker oss foran TV-skjermen i romjula.
Pulsen nådde toppen i fjor da Carlsen ikke dukket opp til en viktig match i lynsjakk. Verdifulle sekunder tikket. Hele Sjakk-Norge holdt pusten. Og i siste sekund kom han løpende inn, i joggebukse og med roser i kinnene.
Til alles overraskelse klarte han likevel å vinne spillet.
Det er unikt menneskelig, det. For vår egenverdi rommer også dette: Det feilbarlige, det uperfekte, det uventede. Og selvsagt: Det kjærlige, det undrende, det bevisste. Det moralske, det milde – og det menneskelige.
[ Geir Rakvaag: Chatten om skatten: Kunstig uintelligens ]
[ Aslak Borgersrud: Vil du være med å leke «avslør roboten»? ]
