Kommentar

Vil du være med å leke «avslør roboten»?

INNFALL: Vær skeptisk til alt som er perfekt. Men vær litt raus også.

Leveregelen er klokkeklar: Hvis instagram-bildene er litt for fine, vær skeptisk. Er livet litt for lykkelig på Facebook? Er meningene litt for mainstream-korrekte på Twitter? Er ting litt for perfekt? Jeg får piggene ute med en eneste gang. Fullt så blide, pene og artige barn finnes ikke, tenker jeg. Og i mitt stille sinn mistenker jeg at avsenderen har en mistenkelig stor og egenhendig utgravd kjeller de ikke har varsla Plan og Bygg om. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Når folk har for pen fasade, da ligger det noen hunder begravet et sted. I beste fall. Jeg er kanskje fordomsfull. Fordommer er i det minste menneskelige.


Men i det siste har perfekt-radaren min måtte oppgraderes. Etter at de kunstig intelligente chatrobotene dukka opp for fullt, har det samme skjedd med tekst.

Folk ber rett og slett den kunstige intelligensen om å skrive for seg. Perfekt. Enten det er til en gruppeoppgave på jobben, en prosjektbeskrivelse, et referat fra FAU eller i en jobbsøknad, er tekst plutselig blitt perfekt. Velskrevet. Feilfri.

Men også stappfull av klisjeer og nesten tomt for innhold.

ChatGPT-brev om høyere lønn


Iblant dukker det opp i mailboksen min. Eposter fra vilt fremmede har, det siste trekvart året, hatt en dramatisk forbedring i språk og tegnsetting. Folk skriver ikke to utropstegn etter hverandre lenger. Selv smilefjesene kommer kledelig sjelden, og bare der det passer aller best.

Jeg har fått oppheng i å avsløre dem. Å finne de mistenkelig vellykka, men alt for omstendelige tekstene. De som tilsynelatende er formulert av et menneske uten personlighet og som har tjue vekttall i absolutt alle fag på universitet, liksom. Med faktafeil, men uten rom for tvil.

Åhh, så kul jeg føler meg når jeg avslører noen! Gotcha, juksemaker! Jeg er smartest! Muhaha!

Men så går det opp for meg at tekst-skrekk faktisk er ekte. Alle de folka som synes at å skrive mail til vilt fremmede er et mareritt. De som kan sitte og se på den blinkende streken i et tomt ark i timevis uten å få til noe som helst. Sjøl om alt som skal skrives er for eksempel …

«Bra artikkel, Aslak. Takk skal du ha. Ta gjerne en kikk på dette også. Kanskje det er en sak her? Hilsen Gunnar.»

Eller jobbsøknaden. Eller brevet til saksbehandleren i Nav. Kan være vanskelig nok, bare det.

Nei. Vi skal ikke påføre AI-skam lenger: Bruk kunstig intelligens så mye du greier! Betal en tjuelapp i måneden for uvurderlig taste-hjelp! Å skrive trenger ikke lenger å være vanskelig! Verden har gått videre! Og det er dritbra!


Nå gleder jeg meg til ChatGPT kan avskaffe telefonskrekk. Og skjemaskrekk. Og vinduskonvoluttskrekk. Og tannlegeskrekk. Men en ting av gangen.

I mellomtida lover jeg en ting:

Å ikke avsløre dere.

Mer fra Dagsavisen