I den pågående dyrtida kan vi daglig lese om folk som har fått mer – eller helst mindre – å rutte med.
Hva ligger egentlig i dette uttrykket, «å rutte»? Ifølge Det norske akademis ordbok betyr det faktisk å ‘ødsle’ eller ‘flotte seg (med)’. I bokmålsordboka kan vi lese at ordet har opphav fra lavtysk og egentlig betyr å ‘sløse’.
Likevel brukes uttrykket stadig oftere når media skal beskrive nordmenns økonomi generelt – men også i saker som spesifikt handler om mennesker med dårlig råd.
«Før 17. mai-feiringen merker hjelpeorganisasjonene at mange har mindre å rutte med», kunne vi høre på NRK Nyhetsmorgen tirsdag. Videre fortalte en ansatt i Frelsesarmeen om mennesker som er så stresset at de nesten har besvimt.
Dette er bare et eksempel på et større, mer alvorlig problem
Før jul publiserte Aftenposten en sterk artikkel om ukrainske flyktninger som stod i matkø. Mange gråt og var fortvilet. «Så mye har hun å rutte med», kunne vi lese. Selv om det kom fram at en voksen ukrainer fikk under 15 kroner om dagen.
Det har gått inflasjon i ruttinga. Et kjapt søk viser at norske medier har brukt uttrykket «å rutte» hele 6,301 ganger det siste året. Dette er en økning på 66 prosent fra de foregående 12 månedene.
Dette skjer samtidig som vi vet at stadig flere pensjonister, uføre og AAP-mottakere lever under fattigdomsgrensen i Norge.
[ Mimir Kristjánsson (Rødt) slår alarm etter ny Nav-rapport ]
Noen har sikkert rukket å tenke: Er det så nøye hvilke ord vi bruker? De færreste søker opp definisjonen av ‘rutte’ eller andre ord. Likevel burde vi være mer varsomme. For vi har gjerne en fornemmelse av ordets betydning, selv om det ikke er bevisst.
Vi rutter når vi kjøper en kaffe latte på vei til jobb. Når vi handler klær vi ikke trenger. Når vi spiser ute på restaurant, eller bestiller en tur til utlandet. Men det er neppe mange som tenker at vi rutter med penger når vi betaler strømregningen.
For mange handler økonomi nesten utelukkende om dette: Penger til å betale for mat, strøm og tak over hodet.
For et par uker siden kom Medieundersøkelsen 2023. Den viste at 55 prosent av de spurte mener at økonomisaker i mediene viser for liten forståelse for hvordan det er å ha lav inntekt. Den ukritiske bruken av ordet ‘rutting’ er bare et eksempel på et større, mer alvorlig problem.
Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe
Det er neppe vondt ment. Likevel avslører det en distanse. For vi skaper jo en behagelig distanse til fattigdommen, når vi med jovial sjargong skriver at «folk får mindre å rutte med».
Derfor vil jeg slå et slag for bruken av de direkte, vonde ordene. Vi må tørre å si rett ut at en del mennesker er fattige. At noen faktisk fryser og er sultne. At flere har angst og gråter fordi de ikke klarer å betale inkassoregninger.
Som journalister har vi et ansvar når vi skal beskrive det som er en rå, brutal virkelighet for mange. Også når det er ubehagelig.
[ Linn Stalsberg: Folk tjener seg rike på det som gjør at andre sliter ]
[ Barnefamilier, aleneboere og flyktninger: Disse er det flest av i matkøene ]