Det er interessant å lese næringslivsaviser. Der utspiller det seg et helt eget sett med sannheter, som er sanne i sin egen indre logikk. For eksempel var det denne uken en virkelig gladsak som prydet forsidene, nemlig at dagligvarekjeden Orkla hadde hatt et skikkelig resultathopp i første kvartal av 2023, med en omsetning på 16,2 milliarder kroner, mot 13,3 i fjor.
Orkla pekte på at veksten i omsetningen var drevet av prisøkninger for å kompensere for høyere kostnader. «Som følge av fortsatt økte kostnader og inflasjon har vi sett oss nødt til å gjennomføre prisøkninger på enkelte områder også i dette kvartalet», sa konsernsjef Nils K. Selte til nettavisen E24.
«Sett oss nødt», sa Selte. Sett på maken. Ifølge Dagens Næringsliv hadde Selte en årslønn på 12 millioner kroner ved utgangen av 2022.
Konger, føydalherrer eller aristokrater hadde sine begrunnelser for ulikhet, men det har vi i dag også
En årslønn på 12 millioner, minus en vanlig skatt, er utbetalt rundt 730.000 elleville kroner per måned. Pluss da andre goder jobben bringer. Burde ikke en demokratisk stat «se seg nødt» til å skattlegge alle med slike lønninger, mye hardere enn i dag?
Jeg har aldri før sett så mange i nærbutikken regne sammen prisene på matvarene mens de går og handler. Vi i Oslo kjenner køene til Fattighuset, og mange kjenner til facebookgrupper der folk nylig ba om hjelp til å kjøpe et påskeegg til barna sine.
[ Synnøve Vereide Trampe: Men vil Erdogan godta et valgnederlag? ]
Folk tjener seg i dag rike, på akkurat det samme som gjør at andre sliter. Både den franske økonomen Thomas Piketty og den svenske forfatteren Nina Björk har forsøkt å spørre: Hvordan forsvarer vi ulikhet i vår tid? Hvilke forklaringer bruker vi, for å få disse ulike livene til å høres ut som sunn fornuft? Konger, føydalherrer eller aristokrater hadde i sin tid sine begrunnelser for ulikhet, men det har vi i dag også. Hvis ikke hadde vi borgere vært mer rasende og mer i opprør. I stedet kjøper vi brød etter klokken 22 på halv pris og mumler noe om at «det må da være lov å tjene penger her i landet».
Må det være lov å tjene 12 millioner i året?
Rentefest! Skrev samme E24 i slutten av april. Tjener historisk mye på kundene sto det, og videre: «DNBs renteinntekter har skutt fart etter en rekke rentehopp. Banken har ikke tjent mer på kundene på minst 15 år. I takt med at Norges Bank hever styringsrenten, har også bankene økt renten på boliglån og innskudd».
Hva skal vi som er bankenes låntakere egentlig tenke om dette? Flott å kunne bidra til andres fest?
[ Jo Moen Bredeveien: Det er dyrt å holde seg med en fornøyd bondestand – og helt nødvendig ]
DNB-sjef Kjerstin Braathen sier til avisen: «Vi er opptatt av å anerkjenne at dette er en krevende situasjon for enkelte. Men så er det også sånn at Norges Bank setter opp renten for å få oss nordmenn til å bruke mindre penger for å kjøle ned økonomien».
«En krevende situasjon for enkelte». Omtrent som når politikere, som Støre, bruker ordet «utfordrende for mange», om dyrtid og økte priser, eller som han sa i «Politisk kvarter» i forrige uke: At noen har en fattigdomsopplevelse. Han mener det godt, det tror jeg, men avslører samtidig at han slett ikke vet hva mange faktisk erfarer.
For noen er denne dyrtiden verken krevende eller utfordrende. Den er klump i magen, panikk midt på natten. Kort lunte overfor ungene. Det er bekymringer som setter seg i kroppen og som ødelegger konsentrasjon, latter og hvile. Å slite med økonomien, er ikke en teknisk ting, det er en levd og brutal erfaring som invaderer kropp og sjel, og som sjelden plasserer skammen der den hører hjemme, men spiser opp den som sliter i stedet. Alle som vet, vet. De som ikke vet, aner ikke, og må erkjenne nettopp det i minstemål av respekt.
Kjerstin Braathen tjente 15,4 millioner i fjor. Når hun sier at «Norges Bank setter opp renten for å få oss nordmenn til å bruke mindre penger» er det ikke hun som skal bruke mindre penger. Hun er en av dem som garantert bruker mest, og er med på å ødelegge for hele det tvilsomme prosjektet renteøkningen etter hvert ser ut til å være.
De som har mest penger, merker ikke renteøkningen og kan ha fortsatt forbrukerfest. De som har minst, og ikke engang forbrukte mer enn strengt tatt nødvendig før renteøkningen, evner nå ikke så mye som å kjøpe inn det nødvendigste. Litt av et system dette er.
La oss som et apropos ta med at strømselskapet Eviny melder om 2,1 milliarder i overskudd. Elmera Group, som eier strømselskapet Fjordkraft, hadde et resultat før skatt som steg til 117 millioner kroner fra 112 millioner i første kvartal i fjor. Lyse, som er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland, fikk et resultat på 2,45 milliarder kroner i 2022, en økning på 15 prosent fra året før. Konsernsjef Eimund Nygaard fikk en samlet godtgjørelse på 4,3 millioner kroner.
Samtidig: Inkassotopp slår alarm. Geir Grindeland i Remake Accounting sier: «Jeg har 20 års erfaring fra inkassobransjen, og har aldri sett så mørke skyer som nå. Jeg forventer at de neste månedene blir brutale. (…) Det kan bli en tsunami av inkassosaker».
Kundesentrene hos Norges største inkassobyråer forbedrer seg på at det kan bli flere vanskelige samtaler framover. Lisa S. Legallais-Hansen, direktør for operasjonell drift i Kredinor, bekrefter i FinansFokus at de spesielt har hatt en økning i antall henvendelser den siste måneden. Økte strømregninger, matpriser og rente gjør økonomien trangere, og mange er bekymret melder hun, og er fullt klar over at det er ubehagelig for mange å få en telefon fra Kredinor. Lånekassen advarer, og melder om at flere av deres kunder ber om betalingsutsettelse.
Når min egen byrådsleder Raymond Johansen nylig sa at Ap må framstå som et trygt parti for både rik og fattig, så fremstår det, gitt alt over, i et grellere lys enn det sikkert er ment å være. Sosialdemokratene burde være et parti for oss som ønsket et samfunn uten verken styrtrike eller fattige, og samle oss alle i én og samme virkelighet.
Å prøve å tjene alle, kan ende med å tjene det bestående, og det bestående er per i dag økende økonomisk ulikhet.
[ Lars West Johnsen: I kjølvannet av krisevalget fulgte sykemeldinger, permisjoner og lederstrid ]