Som siste parti ut denne vårsesongen, åpner Miljøpartiet De Grønne sitt landsmøte i morgen. Sist ut kan være bra hvis det er stigning i programmet, men foran partiets samling denne helga, får man mest inntrykk av at lysene er slukket for i år.
For som Dagsavisens ferske måling viser, er MDG nå i tretten strake måneder målt under sperregrensa. Så langt i år har de duppet mellom 2,4 og 3,7 prosents oppslutning. Det inspirerer verken delegater eller tilhørere, må man tro. Det hviler et slitent, deprimert slør over partiet som ved stortingsvalget for to år siden med knappest mulig margin glapp under den saliggjørende grensa på fire prosent.
Noen hundre stemmer var forskjellen politisk relevans og ørkenvandring
Oppladningen denne uka har heller ikke vært god hvis man skal måle etter partiets mediale opptrinn. Midt i nyhetsflommen om varmerekorder i Europa og faretruende havtemperaturer har MDG markert seg med moralisering over alkoholkonsumet på de andre partienes landsmøter og forbud mot kjøtt i hovedstadens barnehager. Man kan også legge til en tredje debatt på Dagsnytt 18 denne uka der en fra partiets ungdom gikk ut mot dyr i dyrehagen.
«Vi ble for krasse og fremsto som kompromissløse», heter det i partiets egenmelding etter valgnedturen i 2021. Da er det ikke sikkert at kulturkrig nødvendigvis er veien å gå, når partiet har et uttalt ønske om å bredde seg ut som parti. De vil prate om EU og Ukraina, og om positive og konkrete grønne hverdagsfremskritt som billig kollektivtransport, men ender i sandkassa med Frp.
[ Synnøve Vereide Trampe: Det ulmer et demokratisk håp i Tyrkia ]
Smerten fra stortingsvalget i 2021 er fortsatt til å ta og føle på. Den er ikke lett å døyve, og har kostet dyrt for partiets tungtbærende foresatte. Noen hundre stemmer var forskjellen på fire års politisk relevans og utmattende ørkenvandring i Stortingets lange ganger. Forskjellen på kanskje ni representanter og de tre som ble fasit. Forskjellen på makt og gjennomslag, og å være ingenting. For organisasjonen var valget et tupp i tenna, et slag i magen. Lufta gikk ut av dem.
I kjølvannet av valget fulgte sykemeldinger, permisjoner og lederstrid. Partiets to store profiler orket ikke mer. Istedenfor for å storme inn i rikspolitikken som ny på Stortinget høsten 2021, ble Oslo-stjerna Lan Marie Berg sykemeldt. Ett knapt år etter valget kastet partileder Une Bastholm inn håndkleet under Arendalsuka i august.
Hun var utslitt, måtte prioritere kreftene. Partilederen måtte velge mellom karriere og nyfødt barn. Også hun ble sykemeldt fra Stortinget, og etter nesten fem måneder var hun tilbake nå i april. Returen har mildt sagt vært forsiktig.
Følgene av valgresultatet kostet partiet masse synlighet i mediene. Målingene slår fast et stabilt sideleie under sperregrensa, og − enda verre for de grønne – undersøkelser tyder på at velgerne ikke lenger er opptatt av klima og miljø. Det var tema nummer én i 2019, da MDG doblet oppslutningen i Oslo og kapret nesten sju prosent av stemmene nasjonalt. Men nå har klima og miljø rast nedover lista. Ut av bevisstheten til mange. Kanskje fortrengt av enda flere.
15 prosent av velgerne hadde vurdert å stemme MDG i 2021, ifølge partiets egne tall. Bare hver fjerde av disse endte med faktisk å stemme på dem. En politisk havarikommisjon ble satt ned. Arild Hermstad fikk oppdraget med å lede arbeidet. Dommen var streng. Selvkritikken var så ram at det holdt på å koste ham jobben da han i fjor høst skulle velges til ny partileder med partibøddel på CV-en.
Det ekstraordinære landsmøtet delte seg med klinisk presisjon i to, selv om valgkomiteen enstemmig hadde innstilt på Hermstad. Han vant med én stemmes overvekt. Ledergjerningen er påbegynt i oppoverbakke. Uten evne til en gang å engasjere sine egne. To fargerike damer er erstattet av en grå herre, som denne helga skal blåse opp grønne ballonger.
Veien tilbake er tung. Den er kanskje ekstra tung for idealister som akkurat nå, for klimaets skyld, burde vært i posisjon til å utgjøre en forskjell. En følelse av håpløshet kan ha tatt plass i de mange tusen grasrotengasjerte hjertene. Men ressursene skal og må samles i et krafttak skal partiet holde stand i de store byene. Og det er håp å spore i lokale målinger og i partiets DNA – evnen til å mobilisere foran valg.
Det er tunge målinger i Bergen og Stavanger. Men onsdag tangerte MDG i Trondheim valgresultatet i 2019 på 10,4 prosent, og i Oslo er siste måling 13,6. Det er et svært godt utgangspunkt før valgkampen har begynt. Posisjonen som byrådsparti i landets største by, er den aller viktigste kampen partiet nå kjemper. Så viktig at løfter om troskap mot makkerne Ap og SV, kan bli eksistensielt utfordret. Oslo-partiet har stor tro på at de igjen, etter koronasabotert valgkamp i 2021, vil få uttelling for det de er gode på: Bruke beina, banke på dører og se folk i øynene.
Spørsmålet «Er Oslo blitt en bedre by med Miljøpartiet De Grønne?» er det jo veldig vanskelig for mange å svare nei på.
[ Regjeringen strekker strikken ]
[ Jo Moen Bredeveien: Det er dyrt å holde seg med en fornøyd bondestand – og helt nødvendig ]