Britene er ualminnelig opptatt av pomp og prakt. Kroningen av en konge eller dronning er blant de største begivenhetene, nesten på linje med kongelige bryllup. Lørdag 6. mai er datoen da Charles skal krones til konge og Camilla til dronning. Det er lang tradisjon for at kroningen skjer i behørig avstand fra den tidligere monarkens død, gjerne opp til et år.
Da dronning Elisabeth ll ble kronet i 1953, var det ingen briter som så for seg at det skulle gå 70 år før tilsvarende markering igjen inntraff. Den nye dronningen var bare 27 år da hun på gammeltestamentlig vis ikke bare ble kronet, men også salvet og innvidd til tjeneste for Gud, land og kirke.
Halshuggede muslimer var beviset på at de hadde Gud på sin side.
Den gang var det var stor diskusjon om en så hellig handling kunne overføres på TV. Det endte med at kroningen ble foreviget, men den helligste delen – selve salvelsen – fikk datidens TV-seere ikke innsyn i. Kroningen og salvingen i Westminster Abbey ble gjort av biskopen av Canterbury og omtales ofte som en av de mest definerende hendelsene i dronningens liv.
I det britiske kongehuset skal det gode grunner til for å endre på seremonier. Kong Charles velger å følge å morens fotspor, og han blir både kronet og salvet kommende lørdag. Den aldrende kongen må høytidelig erklære at han ikke bare skal regjere henhold til britiske lover, men også «Guds lover», i sin rolle som «kirkens øverste guvernør» og «forsvarer av troen».
[ Det er i fellesskap vi tar våre kamper og finner våre løsninger ]
TV-kameraene vil også nå vendes bort når salvelsen skjer. Charles lll vil sitte på den historiske kroningsstolen, kjent som kong Edwards stol. Erkebiskopen vil ifølge NTB tegne omrisset av et kors på kong Charles hode, hender og bryst med en spesiallaget olje som har blitt religiøst innviet i Jerusalem. Oljen blir lagt på kroningsskjeen fra middelalderen.
At et moderne demokrati holder på salvelse er det mange som forundres over. Forbildet for denne handlingen er hentet fra Det gamle testamentet. I det gamle Israel var salvingen av en ny konge selve stadfestelsen på at det var denne personen Gud hadde utvalgt til å være leder. Stort klarere kan man ikke si at man har Gud på sin side. Det ble sett på som en avtale mellom Gud og den som ble innviet.
[ Vil du være med å leke «avslør roboten»? ]
Salvelsen er bare ett av mange religiøse innslag i kroningen. Det er for lengst blitt kjent at pave Frans har sendt fliser av det hellige kors til britenes konge og dronning. Gaven har fått stor oppmerksomhet, ikke minst fordi det kan stilles spørsmål ved om relikviene virkelig stammer fra Jesu kors. Relikvier har fortsatt en svært sterk stilling i katolske land. Church of England er protestantisk, men i langt større grad enn Den norske kirke har den tatt vare på impulser fra Den katolske kirke.
For en uke siden fikk jeg nærkontakt med helgendyrkelsen. Sammen med 38 andre gikk jeg pilegrimsleden til Santiago de Compostela i Spania. Hvert år er det nær en halv million som har byen som mål. Det hevdes at apostelen Jakob er begravd under den mektige domen. Vandringen i storslått natur var en opplevelse, men når man hørte alle historiene om hvordan helgenene ble trukket inn de politiske konfliktene, er det et trist kapittel i kirkens historie. Religion og sverd gikk hånd. Halshuggede muslimer var beviset på at makthaverne hadde Gud på sin side.
Det er fortsatt en voldsom teologisk og politisk kraft i helgendyrkelsen. Det gjelder også i ortodokse land, og ikke minst i Russland. Da relikviene av St. Nikolas, forløperen til julenissen, ble plassert i den mektige Kristus Frelseren-katedralen i 2017, var det en folkefest uten like. Der deltok også Vladimir Putin og patriark Kirill i. Det ble brukt som en bekreftelse på at Gud har et spesielt godt øye til Russland.
Når man ser hvordan relikvier kan misbrukes politisk, er det underlig at denne formen for gudsdyrkelse blir så tydelig markedsført av det britiske kongehuset. Det er noe av det samme som gjelder for salvelsen. Patriotisme og nasjonalisme, som denne teologien hviler i, setter et politisk preg på mange land også i 2023.
I iveren etter å dyrke tradisjoner, ser det ikke ut til å gjøre inntrykk på det britiske kongehuset eller flertallet av britene. De vil ha brød og sirkus, også med et religiøst fortegn.