LO-leder Peggy Hessen Følsvik er i vinden. 20 timer etter at hun møtte pressen med bud om seier i årets storstreik la hun som leder fredag fram innstillingen fra Arbeiderpartiets valgkomité. Det er uvisst hva som har vært mest krevende.
Men det er tatt tøffe avgjørelser, som åpner partiet for kritikk. En lang «tradisjon» med nordlendinger eller trøndere i partiledelsen er lagt til side når valgkomiteen ønsker å ha med partileder Jonas Gahr Støre (Oslo) og partisekretær Kjersti Stenseng (Innlandet) videre og innstiller Tonje Brenna (35 år, Akershus) og Jan Christian Vestre (36 år, Oslo) som nye, likestilte nestledere. Alle fire er fra Østlandet. Pisket opp av mediene, kan dette bli en kilde til støy og misnøye inn i partiets landsmøte om to uker.
Partiets viktigste oppgave er ikke å utvise geografisk fintføleri.
Finnmarks Helga Pedersen fremmet sitt kandidatur på oppløpssiden, men nådde ikke opp. Landsdels-kollega Bjørnar Skjæran fikk valget mellom å hoppe eller bli dyttet, og trakk seg fra nestledervervet noen små timer før valgkomiteen offentliggjorde sine valg. Det svir for de nordligste fylkene. Men Pedersen er partilojal som få og valgkomiteen enstemmig. Det blir ingen kampvotering på landsmøtet. Og valgkomiteen har også demmet opp for nordavinden med tre plasser i partiets nye sentralstyre til fylkene i nord. Pedersen har fått markert at hun er sulten på å komme tilbake, og regjeringen trenger alltids nye folk.
Peggy Hessen Følsvik var tydelig da hun møtte pressen på spørsmål om geografi: Det viktigste er å ha de beste folkene til å lede partiet.
[ Bjørn Olav Jahr: Mediene vendte Viggo Kristiansen ryggen, men sviktet aller mest seg selv ]
Det er forløsende klar tale. Det er brutalt når nestleder Skjæran ofres for yngre og mer løfterike krefter. Partiets viktigste oppgave er dog ikke å utvise geografisk fintføleri, men sikre at sosialdemokratiet vinner kampen om samfunnsutviklingen. Da må man mønstre det beste mannskapet man kan. Og det er alvor der ute nå. På alle kanter.
Den andre fortellingen om partiets nye ledelse som kan bli kjedelig, og like kjær for mange å plukke på som en sårskorpe, er den om rikingene i partiledelsen. Støres formue har vært en akilleshæl og med Vestre på vei inn har partiet to mangemillionærer i toppen. Skjæran med bakgrunn som lastebilsjåfør og gardbruker, er erstattet av en jussutdannet næringslivstopp. Det er et bilde som kan spinnes på.
I Brenna og Vestre vil partiet få to sterke og profilerte nestledere, og med dem tar Utøya-generasjonen plass i kjernen av Arbeiderpartiet. Begge har kapasitet til å ta steget opp som leder og statsministerkandidat når den dagen kommer. Men ingen av dem har parlamentarisk erfaring fra Stortinget. Det må de skaffe seg.
[ Synnøve Vereide Trampe: Erna er stjerna, med Støre blir det røre. Var alt så mye bedre før? ]
De utfyller også hverandre godt. Kunnskapsminister Brenna, med sin varme og dyktighet med folk, vil appellere til ulike typer velgere enn næringsminister Vestre, som med sin erfaring som næringslivsleder vil kunne vinne lillavelgere tilbake fra Høyre. Det siste er helt avgjørende skal partiet komme i nærheten av gammel størrelse.
Hadia Tajik, en gang partiets framtid, ble vraket som kandidat både til nestledervervet og medlem av sentralstyret. Hvis hun ikke blir ny statsråd i løpet av det neste halvåret, ser det ut til at partiet har slått hånden av henne. Med Vestre og Brenna som nye nummer to, er veien til toppen stengt.
Blir det ro og suksess nå? Nei. Misnøyen internt med partisekretær Kjersti Stenseng vil ikke forsvinne. Hun har vært daglig leder for partiorganisasjonen i åtte år. Da hun våren 2015 tok over, hadde partiet en oppslutning på over 40 prosent. Nå er fasit 17–18 prosent. Arbeiderpartiet fikk makta i 2021, men gjorde sitt dårligste valg på 20 år. Partisekretærens oppgave er å skape god stemning i partiet, skape medlemsvekst og vinne valg. Det er ikke helt enkelt å se at Stenseng har lykkes i jobben. Geografi og formuer vil kunne hjemsøke partiet og stå i veien for politikken.
Ny lederkabal vil ikke løse kommunikasjonsutfordringene partiets spisse ende sliter med i møte med sitt folk. Regjeringens problemer vil ikke fordampe med to nye nestledere i partiet og ny sammensetning av sentralstyret.
[ Lars West Johnsen: LO har dundret neven i bordet ]