En historisk arbeidslivskonflikt i Norge er over. Den første streiken i et mellomoppgjør siden krigen er forløst. Tilbake som suveren seierherre står LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
LO er den store vinneren i dette oppgjøret. Resultatet i kroner og øre, og den for mange overraskende raske slutten, er en gedigen seier. LO har vist sin enorme makt. Morgendagens opptrapping av streiken ville rammet flere store industribedrifter. Presset på NHO fra noen av landets mektigste bedrifter var kraftfullt. En svært velorganisert fagbevegelse brukte streikevåpenet på mest effektivt vis. Rett mot strupen.
Har det vært en mer nødvendig streik på tiår? Neppe.
NHO har insistert på at dette har vært en unødvendig streik. Det ble gjentatt i ettermiddag da partene møtte pressen. NHO mener søndagens skisse til løsning burde fått oppgjøret i havn. For LO derimot har dette vært en helt nødvendig streik. Akkurat nå i 2023 måtte den tas.
Ja, resultatet LO-lederen nå kan gå til sine én million medlemmer med, er bedre. Det gis mer i sentralt tillegg, det gis mer til de lavtlønte. Det svir for NHO å måtte gi store sentrale tillegg. Nå har de satt to nye rekorder i sentrale tillegg. Alle LO-medlemmer får 7,5 kroner mer i timen. Lavtlønte som hotellarbeidere kan få 10,5 og vektere kan få så mye som 11 kroner og 50 øre. Viktigere er likevel oppmerksomheten om et budskap.
Ramma er den samme som søndag. 5,2 prosent sikrer økt kjøpekraft til veldig mange. Og LO har fått sagt ettertrykkelig ifra om hvilken kraft denne organisasjonen og dette fellesskapet av arbeidsfolk besitter i det norske samfunnet. Det har vært en streik for å hamre inn en ny virkelighetsforståelse hos sin motpart i NHO.
Lederlønninger som har seilt av gårde. Bonuspakker uten skam. Lavtlønte som har sakket akterut og som har skapt en norsk underklasse av såkalt arbeidende fattige. Denne samfunnsutviklingen har man ropt ut mot lenge. For døve ører. Det kunne bare ikke fortsette.
Nå har de fått NHOs oppmerksomhet. En utvikling der forskjellene bare blir større og større, måtte bremses og om mulig snus. Bare LO har muskler til det. Det er ingen naturlov at gapet mellom de som har og de som ikke har, skal øke. Det kan bremses med politikk. Og rå kraft og solidaritet.
[ Storstreiken er over: – Historisk godt resultat ]
NHO-direktør Ole Erik Almlid har under streiken innrømmet at lederlønningen har vært provoserende. Nå har arbeidsgiverne blitt tvunget i kne med et oppgjør som vil svi hos mange direktører og på mange styrerom. De må ta innover seg dette oppgjøret, dette sinnet som har fått bygge seg opp.
LO har vist styrken i sitt fellesskap. Denne streiken har handlet om samfunnets svakeste. Om grupper uten lokal forhandlingsrett. Om hva slags samfunn vi ønsker å bygge. Har det vært en mer nødvendig streik på tiår? Neppe.
Kampviljen hos LO har vært enorm. I hele vår har det ulmet av konflikt. LO trengte en streik for å vekke NHO. LO trengte en streik for å markere seg og ta tilbake initiativet i samfunnsutviklingen. Norge trengte en streik og en skikkelig vekker.
Denne streiken har handlet om kroner og øre. Men aller mest om at LO nå måtte dundre neven i bordet. Nok var nok.
[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]