Det er store helseforskjeller i innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen, likevel har helse og helseulikhet forsvinnende lite fokus både i Hurdalsplattformen og i opposisjonens integreringspolitikk. Både regjeringen og Høyre vektlegger arbeidsrettet integreringsarbeid, men en vesentlig forutsetning for arbeidslinja er god helse.
Eldre kvinner med innvandrerbakgrunn er mest utsatt for uhelse og har mindre tilgang til helsetjenester
Norge har overraskende store helseforskjeller etter inntekt, også sammenlignet med andre land. Inntektsforskjellene i Norge er økende. Ifølge SSB har seks av ti fattige barn innvandrerbakgrunn. Ni av ti barn med bakgrunn fra Syria lever i familier med vedvarende lav inntekt, det gjelder også for nesten åtte av ti barn med somalisk bakgrunn.
Forskning viser at dette vil ha en alvorlig effekt på familienes helse. Ulikhet innen helse henger tett sammen med inntekts- og utdanningsnivå. Folk med høyere utdanning og høyere inntekt har bedre helse og lever betydelig lenger enn folk med lav utdanning og lav inntekt. I Oslo er spriket i levealder i områder øst og vest i byen drastisk. Forskjellen mellom noen bydeler på øst- og vestkanten er så mye som 7 år for menn og 5 år for kvinner.
Folkehelsemeldingen slår også fast at andelen økonomisk trygge husholdninger har falt fra 65 prosent under koronapandemien til 49 prosent i august 2022. Økte matvarepriser gjør det vanskeligere å holde et helsefremmende kosthold. En ny studie fra FHI viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt.
[ Kjell Werner: Ap får ikke i pose og sekk – landsmøtet må prioritere ]
Dessverre er usunne matvarer rimeligere enn sunne. Det bør myndighetene gjøre noe med.
Økonomiske nedgangstider rammer hardest de som allerede hadde det økonomisk vanskelig. Vi har en relativt bred, tverrpolitisk oppslutning i Norge om å redusere sosiale helseforskjeller, men likevel fortsetter forskjellene å øke.
Vi trenger flere politikere som ser at helse og god integrering henger tett sammen. Ved sammensatte helsemessige og funksjonsmessige utfordringer, er det norske helse- og velferdsapparatet vanskelig tilgjengelig, da det fordrer sterke norskkunnskaper, overskudd av tid og inngående kjennskap til systemet.
Covid-19-pandemien synliggjorde for alvor den store helseulikheten mellom minoritet og majoritet. Vi var vitne til en kraftig overrepresentasjon av smittede, alvorlig syke og dødsfall blant innvandrere, til tross for at det i utgangspunktet var færre innvandrere i risikogruppen for covid-19 enn blant norskfødte.
Utenlandsfødte utgjør om lag 15 prosent av befolkningen, men utgjorde 40 prosent av alle sykehusinnleggelser mellom mars 2020 og februar 2021. Ikke-vestlige innvandrere hadde forhøyet risiko for behandling i respirator og død. I tillegg ble innvandrerbefolkningen hardere rammet på arbeidsmarkedet som følge av pandemien.
Les flere kommentarer av Linda Noor
Også innen psykiske lidelser er personer med innvandrerbakgrunn overrepresentert. Større forekomst av psykiske lidelser er i noen grupper dobbelt så stor, i andre tre ganger så stor. Mange studier viser at forhold som vedvarende fattigdom, opplevd rasisme og diskriminering, søvnmangel, ensomhet og vanskelige arbeidsforhold er særlig viktige i denne sammenhengen.
Ifølge SSB er det mange med innvandrerbakgrunn som scorer høyt på slike forhold.
En fersk forskningsartikkel publisert i magasinet Sykepleien viser et tydelig bilde av at eldre kvinner med innvandrerbakgrunn er mest utsatt for uhelse og har mindre tilgang til helsetjenester enn befolkningen for øvrig, og at dette henger sammen med deres sosioøkonomiske situasjon.
Eldre kvinner med ikke-vestlig bakgrunn scorer høyere på mange sykdommer og helseutfordringer, både psykiske og fysiske helseproblemer. Det er også kritisk at de nasjonale screening-programmene for ulike krefttyper ikke når ut til kvinner med innvandrerbakgrunn i like stor grad som andre. Uhelse som ikke blir fulgt opp med et tilstrekkelig helsetilbud, fører til utenforskap og dårlig integrering.
Helseulikhet må være et sentralt integreringsanliggende, da uhelse legger omfattende begrensninger på personer med innvandrerbakgrunns muligheter til å være delaktige i samfunnet og økonomisk uavhengige.
Likeverdige og gode offentlige helsetjenester virker utjevnende på sosiale helseforskjeller. Generelt vet vi at innvandrere bruker helsetjenester i lavere grad enn majoritetsbefolkningen. Ifølge studier har personer med innvandrerbakgrunn i utgangspunktet større helsepotensial enn folk flest, men personer med innvandrerbakgrunn eldes med årene raskere, blir syke og dør tidligere enn befolkningen for øvrig.
I tillegg til et generelt godt offentlig helsetilbud, må vi ha flere tiltak med bredt og helhetlig helseperspektiv for familier som lever med vedvarende lavinntekt. Det er god samfunnsøkonomi å investere i helsen til befolkningen.
Den triste realiteten er at norsk helsevesen er konsekvent underfinansiert. Krisene innen norsk helsevesen står i kø. Fastlegeordningen er nær kollaps. Det er mangel på helsepersonell. Det offentlige helsevesenet svekkes, mens kommersielle helseaktører er i kraftig vekst. Det skaper et todelt helsevesen, der tilgangen til god helsehjelp avhenger av tykkelsen på lommeboken.
Dette svekker integreringen.