Kommentar

Marerittet Mímir

En samlet norsk høyreside er langt mindre skadelig for regjeringa enn denne mannen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen sliter. Stamper i motvind og strøm. Det er ikke en sylskarp høyreopposisjon som gjør livet aller surest for Støres prosjekt. Men en uimotståelig vestavind.

Onsdagens Politisk kvarter viste i all tydelighet hvor Arbeiderpartiets banesår sitter. Partiet blør styggest fra stikkene i ryggen. Fra Rødt-politiker Mímir Kristjánsson.

Hvis det hadde vært toppfotball skulle Arbeiderpartiet tømt oljefondet for å få signert Mimir Kristjansson

Erna Solberg tærer ikke stort på det gamle Arbeiderpartiet. Heller ikke nestleder Henrik Asheim, som satt i studio onsdag sammen med Mímir Kristjánsson og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) for å diskutere en ny sjokkrapport om en velferdsstat som ikke strekker til. En FAFO-undersøkelse viser at Nav må sende folk videre til Frelsesarmeen. Det er en katastrofal løypemelding fra et Norge på Arbeiderpartiets vakt.

Sendinga onsdag morgen var et svært konsentrert stykke norsk politikk anno 2023. En statsråd fra Arbeiderpartiet fanget i kryssild. Fra høyre flanke kommer det nålestikk. Disse tåler Mjøs Persen. Det er åpenbart at Høyre ikke har bedre løsninger for velferdsstaten. Men fra ytre venstre kommer skyts som rammer svært hardt og presist. Midt i det sosialdemokratiske selvbildet.

SE VIDEO: Det norske språket sliter – BIG TIME, mener Lars West Johnsen

Og tilbake på den politiske slagmarken ligger Arbeiderpartiet. Denne morgenen partiets statsråd. Knust. Sjanseløs i åpent lende mot sin egen politiske fetter på venstresida. Dårligere kommunikator, dårligere pedagog.

Arbeiderpartiets aller største problem nå er rogalendingen Mímir Kristjánsson.

En tidligere AUF-er, som har skrevet bøker om Arbeiderpartiets helter Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen, og som bedre enn noen i norsk offentlighet evner å lage slagferdig populisme fra venstre. En politikertype som gir bort honoraret for foredrag han holder til hjembyens trengende. En politikertype som lever som han lærer. Som sier sorry når han bommer. Og problemet for Arbeiderpartiet er jo selvsagt at mange velgere mener han har rett når han hamrer løs på regjeringens innsats mot fattigdom, forsvar for arbeidslinja eller for et bedre Nav-system.

Kanskje flokker de seg ikke til Rødt, den lista er høy for de fleste. Men Mímir viser dem at Arbeiderpartiet ikke har løsningene. Mange ser seg tilbake, og får øye på Ernas Høyre.

Gang etter gang inviteres Mímir til et studio for å slåss mot en regjering som han jo tross alt støtter mer enn en som springer ut fra Erna Solberg. For kritikken som kommer er krystallklar og medievennlig. Det er klartekst. Og selvsagt skal han si «ja, jeg kommer», selvsagt skal han slåss for sitt politiske syn. Han utgjør jo i mange sentrale spørsmål den tydeligste opposisjonen, og han er den kanskje fremste politiker i sin generasjon. Med absolutt gehør for vanlige folk.

Hvis politikken hadde vært toppfotball skulle Arbeiderpartiet tømt oljefondet for å få signert Mímir Kristjánsson. Men det er ikke det. Og han vil forbli et gedigent problem for regjeringen så lenge den forsøker å styre landet uten kontroll på det som skjer til venstre for seg. Uten ryggdekning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen