Kommentar

Märtha Louises sannhet og kunsten å holde seg relevant

Hun er den i Norge som har opplevd mest kritikk av alle, sier hun. Kanskje det er akkurat det Märtha Louise har trengt?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg er nok den i Norge som har tatt imot mest kritikk av alle.»

Märtha Louise snakker på svorsk, eller tidvis helt svensk, til SVT om hvordan hun opplever å ha måttet betale en dyr pris for kjærligheten til Durek Verrett og for å ha gått sine egne veier og tenkt annerledes, og som hun sier, har «gått litt utenom boksen». Hun forteller at hun i tenårene trodde at folk hatet henne, fleiper litt med at hun fryktet at folk ville kaste tomater på henne, før hun skjønte at mediene ikke nødvendigvis er representative for hva folk flest mener.

I Märtha Louises sannhet er hun offeret, mediene er skurkene og andre skal ikke utfordre hennes sannhet.

Det har ikke gått mer enn fem minutter ut i det mye omdiskuterte intervjuet før første angrepet på pressen kommer, og forsøket på å bygge mur mellom folk og medier er i gang. Og det kommer mer. Mye mer. For i intervjuet, som passende nok er del av programserien hos SVT som heter «Min sanning», altså «min sannhet», får Märtha Louise plassere brorparten av ansvaret for at hun har kommet i den situasjonen hun nå ikke er fornøyd med på nettopp pressen eller mediene. Som hun omtaler som en slags enhetlig masse.

Intervjuet ble publisert i helga, og har allerede vekket reaksjoner. Leder for Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, reagerer aller sterkest på hvordan Märtha Louise omtaler medienes rolle i hennes eksmann Ari Behns liv. Hun sier at pressen tok selvkritikk etter Behns død, og på direkte spørsmål om hvorvidt pressen har et ansvar for hans død, svarer hun:

Det sa de selv også, til dels. Hans mentale helse gikk mye på det at han fikk tyn i media. Men jeg sier ikke at det var noen sin skyld. Det er jo alltid hvordan man tar ting.

Nybø i Redaktørforeningen mener Märtha Louise bør tåle kritikk, også etter dette intervjuet, og sier:

– Slik jeg tolker henne, gir hun langt på vei norske medier skylden for at Ari Behn tok sitt liv. Det er dypt rystende, svært urettferdig og fullstendig udokumentert.

Märtha Louise snakker bredt i intervjuet om sitt syn på verden, hvordan hun ser energier og ser mellom verdener. Hun forsøker å forklare hvordan hun er satt sammen som et høysensitivt vesen, og hun snakker om åndeligheten som nå er langt mer normalisert gjennom meditasjon og selvutvikling, enn da hun startet å signalisere denne typen tanker i det offentlige.

Märtha Louise har en vanskelig posisjon i det norske kongehuset. Vi ser flere eksempler på medlemmer av kongefamilier ellers i verden som strever med å finne sin plass når de ikke er tronarvinger. Skandalene er mange. Parallellene til britiske Harry er åpenbare. Og også han har den siste tida fått mye plass i offentligheten etter at han forlot kongehuset. Han har angrepet de britiske mediene og forklart hvorfor han måtte redde både seg selv, kone og barn fra det medietrykket som ødela livet til moren Diana.

På et vis er både Märtha Louise og Harry og Meghan sikkert sunt for de europeiske kongehusene gjennom at de utfordrer rammene og reiser spørsmål som rokker ved det udemokratiske og tidvis umenneskelige ved monarkiet. Samtidig faller kritikken fullstendig i fisk når det blir så åpenbart at det også er god business for dem å holde seg aktuelle i offentligheten. For kongehuset er ikke bare begrensende. Det er også verdens beste reklameplakat. Märtha Louise og Harry har kanskje levd dårlig i kongehusets rammer. Men de lever også veldig godt av å være relevante i de rammene de tilsynelatende forakter.

Hadde Märtha Louise kunnet drive som gründer og åndelig selvutviklingsaktør uten å være nettopp Märtha Louise? Ikke på samme måten som hun kan i dag, nemlig. Det er også udiskutabelt at sjamanvirksomheten til Durek Verrett har en langt større rekkevidde nå enn da han ikke ble løftet fram som et nytt tilskudd til den norske kongefamilien. Han har også brukt Märtha Louises prinsessetittel for alt det er verdt i sin markedsføring i sosiale medier.

I det svenske intervjuet sier Märtha Louise at hun savner sine offentlige oppdrag for kongehuset. Hun håper dessuten å kunne komme tilbake igjen. Om exiten fra kongehuset sier hun: «For å gjøre det enklere for alle, så har de valgt å gjøre det på denne måten. Eller, vi har valgt det sammen.» Hun vet godt hvordan hun ordlegger seg. Her er det andre som har ansvaret for det som er vondt.

Märtha Louise snakker mye, men når hun får spørsmål om hva hun tenker om Durek Verretts uttalelser om covid og den famøse medaljongen han solgte for å rense kroppen for gifter, så sier hun minimalt. Hun sier at hun ikke mener det samme som ham om alt, men at hun ikke vil gå inn i diskusjonen. Beleilig nok. Det gagner henne null å skulle bli utfordret på sannhetsgehalten i Verretts åndelige univers. Hun vrir det heller til at mediene har gjort det vanskelig også for Verrett, og at det er det som var årsaken til at hun måtte slutte å representere kongehuset.

– De har reagert på en helhet som pressen har satt i gang, som har gjort at mange har begynt å stille spørsmål ved hans posisjon og hva han sier.

Intervjuet som fyller nesten en time brytes stadig av med gråtepauser, men Märtha Louises helhetlige budskap er soleklart: Hun går rett i strupen på ikke-navngitte medier, og plasserer et drøyt ansvar på det diffuse «mediene», som hun også anser som distansert fra folk flest.

Det er en teknikk vi kjenner fra populistiske politikere. Tankene går lett til USA. Men også til alternative nyspirituelle miljøer, vaksineskeptikere og klimafornektere. Ved å møte kritikk og motstand med å si at den ikke er representativ for hva vanlige folk mener, og omtale mediene som en slags enhetlig kraft som ikke representerer folk flest, forsøker hun å formidle sin egen sannhet, og et budskap om at folk ikke må tro det de leser.

I Märtha Louises sannhet er hun offeret, mediene er skurkene og andre skal ikke utfordre hennes sannhet.

Den upresise mediekritikken er lettvint, i sin ytterste konsekvens farlig, og ikke en god søknad om comeback til oppdrag for kongehuset. Men det ble mye oppmerksomhet, da. Og det trenger Märtha Louise.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen