Kommentar

Når åndelighet blir business

Hva er forskjellen på varme hender, engleskole, ånder i gamle hus og en medaljong mot korona?

Prinsesse Märtha Louises forlovede, Durek Verrett, sier han forstår at nordmenn reagerer på synspunktene hans. Men dette må ikke komme i veien for å snakke om rasismen i Norge, mener han. Foto: Carina Johansen / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Over 2.000 kroner, skulle han ha for medaljongen som har satt fyr på den offentlige debatten om hvor mye nyåndelig tenkning vi har plass til i kongehuset vårt. Selveste Durek Verrett er altså i søkelyset, igjen. Han har blitt frisk fra korona, og han anbefaler sine følgere en medaljong som skal ha hjulpet ham i prosessen. Den får du tilfeldigvis også kjøpt på hans nettside til det vi må kunne kalle en stiv pris.

Det tok pusten fra mange da prinsesse Märtha Louise kunne avsløre at hun hadde blitt kjæreste med intet mindre enn en sjaman. Men så har tiden gått. Og vi har kanskje vendt oss litt til tanken. De smiler på bilder, og Durek Verrett dukker opp i kongelige sammenhenger, uten at det blir skandale.

Likevel er det noe som murrer kraftig under overflaten. Og det er faktisk ikke mediene eller folk flest som bidrar mest til å høyne temperaturen eller polarisere. Det er hovedpersonen selv. Han er åpenbart oppgitt over mye. Han mener nordmenn som lar seg provosere av ham er rasister, og at han ikke ville fått så sterke reaksjoner på sine utsagn om hvordan han kan helbrede hvis ikke huden hans var mørk.

Durek Verrett er ikke alene om å søke svar utenfor det etablerte. Nyåndeligheten som springer ut av en slags spirituell selvhjelpskultur, som sprer seg internasjonalt for tiden, kan forstås som et savn etter ro og noe annet enn en hektisk og uoversiktlig verden. Søken etter nye typer livssyn og levemåter kan være positivt, enten det er snakk om å leve mindre materialistisk eller kun lære seg å puste bedre, slik sønnen til statsministeren vår jobber med å lære folk.

Men det er åpenbart betenkelig når det gjøres til business gjennom salg av medaljonger eller andre gjenstander som lover folk bedring. Mange reagerte også da TV-kanalen Visjon Norge samlet inn penger fra folk med lovnad om at Gud ville beskytte deres barn mot korona.

Vi skal ha rom for folk som søker svar andre steder enn i de mer etablerte religionene eller vitenskap. Det er en grunn til at folk som Lilli Bendriss og Snåsamannen i sin tid ble kjente fjes og noens favoritter. Vi har en lang tradisjon for å tro annerledes hvis vi ser i vårt eget lands historie også. Men Durek Verretts markedsføring av sitt livssyn og helbredelses-business framstår som noe annet enn Snåsamannens varme hender og Bendriss’ kontakt med åndeverdenen.

Den nye typen åndelighet som sjaman Durek er en representant for utgir seg for å være en motbør mot vårt kapitalistiske samfunn, men er egentlig gjennomkommersialisert. Det bør utfordres i mye større grad. Når Durek Verrets syn møter motstand griper han til beskyldninger om rasisme. At han opplever rasisme medfører helt sikkert riktighet. Men det må være mulig å forvente at han og kongehuset forholder seg til debatten han velger å skape, uten at han skal avlede den til å dreie seg om rasisme.

Foreløpig er det helt stille fra kongehuset om Verretts opptreden i sosiale medier. Det er en forståelig strategi, men spørsmålet er om det er lurt på lang sikt. For det virker ikke som om han har tenkt til å dempe seg. Durek Verretts virksomhet er en spirituell elefant i rommet hos kongehuset. Og den blir ikke borte ved at den ties i hjel.

Durek Verrett har selv valgt å fortelle i sosiale medier om at han ble koronasyk og at han protesterte mot å få helsehjelp. Han ønsker ikke kjemikalier i kroppen, sier han, og avslo ifølge ham selv tilbud om pustemaskin. Han ville heller bruke tidligere nevnte medaljong og heles på egen hånd fordi åndene fortalte ham at han hadde det han trengte. Med andre ord: Han har håndtert koronaen ved å holde seg i ro til han ble frisk, på samme måte som de fleste andre som har fått sykdommen. Pustemaskin er blitt brukt for de aller sykeste på intensivavdelingene. Verrett har åpenbart ikke hatt behovet for dette.

Når mange medier har dekket Durek Verretts medaljongsreklamering den siste tida, har det vært en god reklamekanal for ham. Problemet er at når Verrett går til angrep på behandlingen av koronavirus og vaksiner, så tråkker han rett inn i krigsruinene der vaksinemotstandere stadig tusler rundt i jakten på noe å protestere mot. Han sprer budskapet sitt i et landskap med mange som sliter psykisk etter koronatida, med angst, sykdomsfrykt og aversjon etter alle koronarestriksjonene vi har vært gjennom. Han når potensielt ut til mange sårbare mennesker. Og den eneste kommentaren han kommer med når han blir utfordret, er denne: «Intervju personene som eier en og spør dem, ikke meg».

Da prinsesse Märtha Louise startet sin engle-business ble det akseptert siden hun sa fra seg sin kongelige tittel. Likevel er hun del av kongefamilien. Og det blir også Durek Verrett på et vis. Da er det problematisk at de begge lar være å delta i debatten han setter i gang med å gå offentlig ut med sitt syn på hva han er i stand til å helbrede.

Vi har trosfrihet, og står alle fritt til å tro at vi har vært andre skapninger i tidligere liv, vi kan tro på engler, og hvis vi vil tro at en medaljong beskytter mot sykdom, så skal ingen hindre oss i det. Problemet med sjaman Durek er ikke at han tror på disse tingene. Det problematiske er at han bruker sin nye stadig større scene til å spre et budskap han skal tjene penger på. Og det er ingenting annet enn rein kynisme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen