Ved det liberale, kristne universitet Hamline i Minnesota valgte skoleledelsen å avslutte samarbeidet med en lærer, etter at hun hadde visst klassiske kunstverk som forestiller profeten Muhammad i en valgfri oppgave i en forelesning om islamsk kunst. Kunne dette skjedd her?
Erika López Prater underviser i global kunsthistorie, og hadde flere ganger opplyst studentene på forhånd om at bilder av religiøse skikkelser, som Jesus, Muhammad og Buddha ville bli vist i kurset. Hun hadde også invitert studenter som hadde eventuelle innvendinger, til ta det opp med henne. I den konkrete digitale timen om islamsk kunst, ga hun også studentene mulighet til å forlate rommet før hun gjennomgikk de klassiske bildene som forestiller profeten Muhammad, laget av muslimske kunstnere i middelalderen. Slik forsøkte hun å både ivareta og inkludere elever som mener avbilding av profeten i alle tilfeller er strengt forbudt, uten å unnlate å faktisk undervise om den rike kunstarven i islam.
Å undervise om islams faktiske mangfold kostet henne jobben
Etter timen tok en av studentene kontakt med henne og sa at dette burde ikke skjedd. Prater henviste til at hun hadde gitt mulighet til både å komme til henne på forhånd og til å forlate undervisningen da bildene ble gjennomgått. Studenten mente på sin side det ikke var relevant, fordi hun mente det aldri er greit å vise noen som helst avbildninger av profeten Muhammad uansett.
Studenten går videre til skoleledelsen, og det ender med at skolen kommer med en uttalelse hvor de kaller hendelsen for hensynsløs og islamofobisk, og at læreren derfor ikke kunne fortsette sitt engasjement hos dem. Å undervise om islams faktiske mangfold kostet henne jobben.
[ Kjell Werner: Det tar seg uansett ikke pent ut når Støre skriver om historien ]
Denne hendelsen er problematisk på flere nivåer. Det mest alvorlige er hvordan skolen velger å la personlige religiøse overbevisninger hos studenter trumfe akademisk frihet. Det er også alvorlig at skolen, under fanen av inkludering, velger å undergrave den mangfoldige islamske kunst- og kulturarven.
Selv om majoriteten av muslimer mener at avbildning av profeten Muhammad ikke er akseptabelt i islam, er det fortsatt et faktum at dette har blitt praktisert på ulike måter gjennom historien i ulike muslimske områder. Det er også en avgjørende forskjell mellom hva man praktiserer for seg selv, og det å kreve at andre ikke skal få lære om denne delen av islamsk kunst. I tillegg viser dette sårbarheten mange lærere og undervisere står ovenfor med den utbredte bruken av midlertidige kontrakter og manglende arbeidsrett.
I en panelsamtale læreren deltok i, sier hun at hun tror denne saken ikke bare handlet om visningen av bildene i seg selv, men en større kontekst med opplevd utenforskap og muslimfiendtlighet i Minnesota. I perioden før undervisningen, hadde det være flere angrep på ulike moskeer i Minnesota og økning i hatkrim mot muslimer i delstaten. Å være svart og muslim, er en ekstra utsatt posisjon. Rasisme og muslimhat er et høyst reelt samfunnsproblem i USA. Dette unnskylder imidlertid ikke universitetets innskrenkning av akademisk frihet i denne saken.
[ Torbjørn Færøvik: Alt kan skje i Kaninens år ]
Fra muslimsk hold har det vært mye støtte til læreren. De store muslimske interesseorganisasjonene i USA, MPAC og CAIR, samt profilerte muslimske stemmer, som Kenan Malik, Amna Khaled, Muqtedar Khan og Omid Safi, har avvist at hennes undervisning var islamofobisk.
Denne saken gjør det betimelig å spørre oss selv om dette kunne skjedd i Norge. Jeg mener både nei og ja. Jeg tror ikke noe slikt ville skjedd på et norsk universitet i en tilsvarende sak. Men vi har minst ett kjent tilfelle fra en videregående skole i Oslo, hvor en lærer i en introduksjonsklasse tegnet en strektegning, for å forklare betydningen av persepsjon og bildene vi danner oss i hodet fra det vi ser. Siden det var like før påskeferien, ble det koblet opp til Jesus og etter hvert til profeten Muhammed. En muslimsk elev ble sint fordi hen oppfattet det som om læreren tegnet profeten Mohammad. Læreren og eleven hadde en prat etter timen, og læreren opplevde det som at de hadde snakket ut og at saken var ferdig.
Da læreren kom tilbake til skolen etter påskeferien, ble vedkommende møtt av elever som sa at elever var ute etter hen, fordi det angivelig var blitt tegnet en karikatur av Profeten på tavlen. Skoleledelsen fryktet at det ville utvikle seg til en karikaturstrid på skolen, som også førte til et oppslag i NRK om saken. Dette til tross for at det aldri forelå noen karikatur.
[ Kjell Werner: Norge utgjør en forskjell, oljefondssjef Nicolai Tangen viser vei ]
Ledelsen ved skolen innkalte til et møte om saken, som igjen til lærerens store overraskelse viste seg å skulle være et allmøte med over 50 oppmøtte elever som krevde svar. Det hadde ifølge en elevmekler ved skolen blitt mobilisert blant de muslimske elevene med lister for å samle mange deltakere.
Læreren valgte å ikke delta på møtet, hen følte som om skoleledelsen fullstendig kastet hen under bussen og la opp til et møte på helt feil premisser. Det var aldri tegnet noen karikatur og hen hadde hatt en oppklarende prat med den misfornøyde eleven etterpå. Læreren fikk, i likhet med, Erika López Prater, ikke videreført sin kontrakt med skolen.
Disse sakene understreker viktigheten av at undervisningsinstitusjoner stått støtte i møte med urimelige klager og krav, og beskytter både den akademiske friheten og lærerne som har i ansvar å forvalte den. Det handler om selve bærebjelken i et fungerende demokrati.
[ Lars West Johnsen: Brexit fungerer ikke: It was a bloody bad idea. ]