Oljefondets sjef, Nicolai Tangen, forsøker å stagge de store selskapene rundt om i verden. De må slutte å betale toppsjefene astronomiske lønninger. «I mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys», sier Tangen til Aftenposten. Oljefondssjefen mener at det ikke alltid er samsvar mellom verdiskapningen i selskapene og det ledelsen får betalt.
Tangen kommer med dette klare budskapet mens han deltar på Davos-samlingen i regi av Verdens Økonomiske Forum. Han varsler at Oljefondet vil være strengere i stemmegivningen på generalforsamlingene i de aktuelle selskapene. Å være verdens største enkeltinvestor gir Tangen & co. stor tyngde. Oljefondet vil konsentrere seg om selskaper der toppsjefene tjener over 200 millioner kroner.
Bukken settes til å passe havresekken.
Oljefondet, som har en markedsverdi på over 13.000 milliarder norske kroner, har plassert det meste av formuen i 9.000 selskaper i 70 land rundt om i verden. Det hører med til bildet at norske politikere i år bruker 317 oljemilliarder til gode formål over det statsbudsjettet. Til sammenligning er hele statsbudsjettet på 1748 milliarder kroner.
Å bruke for mye oljepenger i Norge vil føre til økonomisk overoppheting og et altfor høyt rentenivå her til lands. Samtidig er poenget med Oljefondet at også kommende generasjoner skal få nye godt av vår felles formue. Oljevirksomheten er svakt på hell, og dermed vil det være ekstra viktig at Norge kan høste litt ekstra som global rentenist.
[ Kjell Werner: Nye Ap-toner som skurrer kraftig. ]
Nicolai Tangens primære jobb er å sikre størst mulig avkastning på Oljefondets milliarder. Derfor er det i Norges egeninteresse at toppsjefene i verdens største selskaper ikke gis altfor høye lønninger. Allerede i forfjor stemte Oljefondet mot den astronomiske lønnspakken til Apple-sjef Tim Cook. Og i neste runde ble lønna hans redusert med 40 prosent. I år vil Cook «bare» tjene 485 millioner.
I USA er det relativt vanlig at toppsjefen også er styreleder i eget selskap. Dette er en uheldig kombinasjon, for styrelederen skal passe på at toppsjefen lønnes i tråd med verdiskapningen. Denne kontrollen blir kraftig svekket når bukken settes til å passe havresekken.
[ Kjell Werner: Siste dans med Audun. ]
En typisk toppsjef i USA hadde i 2021 en lønn på svimlende 150 millioner kroner, etter et gjennomsnittlig påslag på 15 prosent. Til sammenligning fikk oljefondssjefen 6,3 millioner kroner for å forvalte den norske pengebingen. Tangens lønn er høy i norsk sammenheng, men beskjeden når vi ser den med globale øyne. Her er det på sin plass å minne norske toppledere om at også de bør vise mer måtehold enn det som har vært tilfelle de siste årene.
Nicolai Tangen viser vei. Som oljefondssjef beviser han at Norge kan gjøre en forskjell globalt, om enn marginalt.
[ Gunhild Stordalen har fått offentlig juling ]